Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2023, Qupperneq 72

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2023, Qupperneq 72
KVIðRISTARINN Í KAUPMANNAHÖFN 77 þeim skilgreiningum sem hafa orðið til í samtímanum varðandi ólíkar manngerðir, gerum til dæmis ráð fyrir því að morðingjar endur fyrir löngu hafi verið raðmorðingjar þegar hugtakið og þekkingin um at- hæfið var ekki til.28 Um þá afstöðu að raðmorðingjar séu sérstakt afsprengi nútímans eru vissulega skiptar skoðanir. Út frá sjónarmiði Haggerty verður einnig ljóst að hinn alræmdi Axlar-Björn sem hingað til hefur verið kallaður fyrsti og eini raðmorðingi Ís- landssögunnar er í sjálfu sér ekki slíkur. Samkvæmt Haggerty hefur raðmorðing- inn ákveðna persónugerð sem felur í sér vissa afstöðu, sjálfsvitund og verufræði sem mótast í nútímanum við tiltekin menningarleg og félagsleg skilyrði sam- hliða því sem athæfið er skilgreint og meðal annars fjallað um það í fjölmiðlum. Slíkt samhengi hefur Björn Pétursson frá Öxl á Snæfellsnesi vitaskuld ekki haft á 16. öld þegar hann framdi glæpi sína. Raðmorðingjahugtakið var þá ekki til og heldur ekki sú ímyndasköpun sem hefur átt sér stað í dægurmenningunni á Vesturlöndum í nútímanum þar sem raðmorðingjar hafa orðið að goðsagn- kenndum fígúrum sem ýmsir heillast af og vilja jafnvel feta í fótsporin á. Eða svo aftur sé gripið til orða Haggerty: „Í samfélögum fyrir tíð nútímans var sú gjörð að myrða í röð eitthvað sem einhver gerði, í dag er raðmorðinginn aftur á móti eitthvað sem hægt er að vera í sjálfu sér.“29 Þá nefnir Haggerty sex atriði sem einkenna glæpinn og eru um leið skilyrt af hinum sögulega nútíma á Vesturlöndum sem hófst með iðnbyltingunni um 1800 og hefur allar götur síðan einkennst af auknu trúleysi, einstaklingshyggju og kapítalisma svo fátt eitt sé nefnt. Eru þau eftirfarandi: (1) Fjölmiðlar og frægðar- menningin sem hefur skapast innan þeirra þar sem frægðin er skilgreind eftir- 28 Kevin Haggerty, „Modern serial killers“, Crime Media Culture 2/2009, bls. 168–187, hér bls. 171. Þýðing og skáletrun mín. Á frummálinu hljómar tilvitnunin á þessa leið: „Serial killing is contextual, and any biological predispositions, individual desires or personal pathologies that might play a role in motivating killers or shaping their actions are con- ditioned by larger structural factors. Most of the characteristic attributes related to the dynamics of serial killing are unique to modern societies. While people have probably always killed others sequentially, 500 years ago it was not possible to be a serial killer as many of the forces which give serial murder its particular shape, rationalizations, oppor- tunity structures and ideational frameworks are characteristically modern. We engage in a form of ontological slippage when we work backwards, imposing our contemporary classifications of types of people on historical figures, assuming, for example, that long- ago murderers were really serial killers operating avant la lettre.“ 29 Kevin Haggerty, „Modern serial killers“, bls. 175. Þýðing og skáletrun mín. Á ensku hljómar tilvitnunin á þessa leið: „whereas in pre-modern societies killing sequentially might have been something that someone did, today a serial killer is something that someone can be.“
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.