Úrval - 01.06.1947, Qupperneq 63

Úrval - 01.06.1947, Qupperneq 63
VANSKAPNINGAR KJARNORKUALDARINNAR 61 aði barna þeirra voru fábjánar, með óeðlilega lítil höfuð. Önnur hættuleg afleiðing geislunar er ófrjósemi. Dr. Charles E. Dunlap segir í tíma- ritinu „Atvinnusjúköómar“: „Eggjakerfin og eistun eru mjög viðkvæm fyrir rönt- gengeislum eða radium, og getur einn stór skammtur eða ítrekaðir smærri skammtar hæglega valdið ófrjósemi.“ Með hliðsjón af þessari hættu eru gerðar varúðarráðstafanir allsstaðar þar sem notaðir eru röntgengeislar eða geislamögn- uð efni. Læknar nota t. d. blý- blandaðar gúmmísvuntur, eða skýla sér bak við blýklædda glerskerma, þegar þeir nota röntgentæki. Eigi að síður er ófrjósemi einn af tíðustu atvinnusjúk- dómum meðal þeirra, sem vinna við slík tæki. Athuganir, sem gerðar voru fyrir nokkrum ár- um, sýndu, að 377 röntgen- starfsmönnum voru 90 ófrjóir. Hversu stórtæk kjarnorku- sprengjan getur verið í þessu efni er þegar orðið að nokkru Ijóst af fyrstu læknaskýrslum frá Hiroshima og Nagasaki. En ef hugsað er lengra fram, er hættan af ófrjóseminni ekki nærri eins uggvænleg fyrir mannkynið og breytingarnar á æxlunarfrumunum, sem berast myndu frá kynslóð til kynslóð- ar. Að ekki er neinn vafi á að svo geti farið er fengin sönnun fyrir í bráðabirgðaskýrslum vísindamannanna, sem voru við tilraunirnar á Bikiniey. Ávaxta- flugur, sem komið var fyrir á skipunum við eyna, hafa nú lif- að í margar kynslóðir (þær eru aðeins tvær vikur að ná fullum þroska), og afkomendur þeirra bera mörg hin sömu vanskapn- aðareinkenni, sem áður hafa komið fram við röntgengeislun á flugum. Enn er ein staðreynd, sem ekki verður komizt hjá að horfast í augu við. Jafnvel þó að aldrei verði varpað fleiri kjarnorkusprengjum, er hætt- an af friðsamlegri notkun kjarnorkunnar eftir, þangað til fundizt hafa öruggar varúðar- ráðstafanir. í kjölfar hinna glæstu vona, sem menn gerðu sér fyrst um notkun kjarnork- unnar, hafa komið aðvörunar- orð, og má þar til nefna rit- stjórnargrein í blaði ameríska læknafélagsins, þar sem vitnað er í skýrslu dr. W. F. Bale: „Bale varpar fram þeirri
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.