Úrval - 01.06.1947, Qupperneq 97
ADAM
95’
áleit einnig, að þessir geisl-
ar væru skaðlegir, en ég vissi
ekki, hve skaðsemi þeirra var
mikil.“
„Við vitum það nú,“ sagði ég.
„Já,“ sagði Pell, „við vitum
það nú.“ Svo bætti hann við:
„Hafa konur líka orðið ófrjó-
ar?“
Ég kvaðst ekki geta sagt um
það á þessu stigi málsins. Allir
karlmenn virtust hafa orðið
ófrjóir, en sennilega fáar eða
engar konur.
Pell taldi, að hér væri um ein-
hverja óþekkta geisla að ræða.
„Ég fæ ekki séð, að það skipti
miklu máli, hvaða geislar hafa
verið hér að verki,“ sagði ég.
„Nei, að vísu,“ mælti Pell,
„vitneskjan um það hefir ekki
nema fræðilegt gildi — úr því
sem komið er.“
Við birtum fregnina þetta
sama kvöld, og hún hafði þegar
í stað hin mestu áhrif um ger-
vallan heim. Sumir töldu hana í
fyrstu herfilegustu blekkingu,
en aðrir kváðust hafa búizt við
einhverju slíku og ekki betra.
Englandskonungur talaði í
Lundúnaútvarpið og sagði, að
ríkisstjórninni hefði verið kunn-
ugt um málið og verið væri að
gera nauðsynlegar ráðstafanir.
í París kom til óeirða, en það
eru alltaf óeirðið í París. Frá
Moskvu bárust engar fréttir.
Forsetinn hvatti þjóðina til að
sýna stillingu.
En yfirleitt gekk lífið sinn
vanagang. Heimurinn tifaði eins
og klukka, sem aldrei verður
dreginn upp aftur, en sýnir rétt-
an tíma, þar til hún er útgengin.
Vorið kom og unga fólkið
varð ástfangið eins og áður —
það dreymdi framtíðardrauma
um nýtízku hús með barnaher-
bergjum, eins og ekkert hefði
ískorizt.
Blöðin voru auðvitað yfirfull
af greinum um málið. Athuganir
höfðu verið gerðar um allan
heim, jafnvel í myrkviðum
Afríku og meðal Eskimóa, en
allt bar að sama brunni — það
var engin von. Hinn 21. júní
birtist þessi fyrirsögn í Daily
News: Engar fæðingar eftir
morgundaginn!
Heimurinn stóð á öndinni og
bjóst við hinu versta, enda kom
það á daginn.
Falsfréttir komu upp annað
veifið eins og við var að búast,
en þegar haustaði, var fólk yfir-
leitt farið að sætta sig við að
deyja út, enda þótt forsetinn
hefði veitt ótamkmarkað fé til