Úrval - 01.03.1963, Qupperneq 73

Úrval - 01.03.1963, Qupperneq 73
KOMIÐ AÐ KELDUiI 89 staðinn myndi hann nú vera aliur i auðn. Uppblástur og sandfok hafa veitt Rangárvöllunum þungar búsifjar. Sandbyijir voru þar oft skelfilegir og lögðu fjölda býla í eyði. Einna verst var ástandið rétt fyrir og um síðustu alda- mót. Þá gáfust þar margir bænd- ur upp, fyrir sandinum, fjöl- skyldur tvístruðust og margir fóru á vonarvöl. Sandgræðsla var óþekkt hugtak og litiilar aðstoðar að vænta frá landssjóði eða stjórnarvöldum. En Guð- mundur Brynjólfsson þraukaði á Keldum og bauð sandinum byrginn, þó að bæir færu í eyði ailt i kring. Síðar tóku synir bans við, einkum Skúli, sem bjó þar í bálfa öid, og er saga bans mikil hetjusaga. Guðmundur .Brynjólfsson var þrigiftur og átfi 24 börn. Sagt er, að hann hafi átt jafnmargar jarðir og börn og þegar sandurinn gekk á heimajörðina með eyðandi afli, gat hann lagt kotin, sem bann átti í kring, undir hana. Þeir, sem koma að Keldum, ættu að ganga upp fyrir túnið, Jíaðan er hin fegursta útsýn til Heklu og Þríhyrnings og hins græna og gilskorna Vatnsdalsfjalls. En þó er ekki minna varið í að sjá hina miklu varnargarða, sem hlaðnir voru Keldnatúninu til bjargar, — og Jjeir björguðu því. Og nú virðist Sandgræðsla rikisins hafa náð svo góðum tökum á sandinum á Rangárvöllum, að hættunni á uppblæstri sé nú loksins bægt frá. Sandarnir gróa óðum og akrar hylja völl. Eitt er það enn á Keldum, annað en hinn gamli skálaviður, sem hendir á háan aldur skál- ans og á, að hann hafi lengi staðið þar sem hann er nú. Það eru hin fornu jarðgöng, sem fundust 1932 og liggja frá vest- urenda skálans og niður að læknum sunnan við bæinn. I hvaða tilgangi þau hafa verið gerð, er víst engan veginn Ijóst. Leynigöng, segja sumir, svo að fólk gæti forðað sér og komizt undan, ef ófrið skyldi bera að höndum — eins og við mátti buast á Sturlungaöld. Þangað, að Keldum, kom Þórður kakali í liðsbón til Steinvarar systur sinnar og hins grandvara frið- sama manns hennar, Hálfdánar, sem hikaði nokkuð við að kasta sér út í vígaferli og óvissu, sem von var. Bauð Steinvör þá að afhenda honum búrlyklana, sem frægt er orðið. „Líklega eru þó göng Jæssi ekki annað en rang- hali til vatns,“ segir Kristján Eldjárn þjóðminjavörður í grein um Keldur og má vera, að það hafi verið aðalhlutverk jDeirra. Eitt enn er líka hugsan- legt, Jaað, að á meðan bærinn á
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.