Tímarit um uppeldi og menntamál - 01.01.1889, Qupperneq 16

Tímarit um uppeldi og menntamál - 01.01.1889, Qupperneq 16
'næst vóru 92 villur fólgnar í því að skrifa n firir nn eða nn firir n (9,l"!o), pá 77 villur fólgnar í pví að setja s íirir z eða z firir s (7,6°/o). |>etta eru hinar al- gengustu ritvillutegundir, og eru pó y- (ý-) villur og i- (?.-) villur langtíðastar. |>eir piltar, sem hafa gert pessa stíla, liafa fengið heldur meiri mentun enn alpíða manna fær, og standa víst ekki á baki alpíðu í pessu efni. Af pessu má pví ráða, hversu örðugt alpíðu veit- ir að læra að gera greinarmun á pessum stöl'um, og par sem pesskonar villur eru svo margar hjá peim, sem pó hafa fengið nokkra mentun, má nærri geta, aðpeim tíma er svo að segja kastað ísjóinn, sem gengur til að kenna alpíðu að greina sundur y og i, ij og L Yæri ekki nær að verja honurn til einliver parfara? Yæri ekki mikið á unnið, ef vjer gætum með einni einfaldri rjettritunarbreitingu útrimt lk af öllum rjettritunarvillum? Ekkert er hægra. J>að parf eklti annað enn útríma y og ý rír stafrofinu og skrifa alstaðar i, par sem i heirist í framburði, og í par sem i heirist. Enn vjer, sem köllum oss lærða menn, erum vjer pá fullnuma í pví, hvar á að standa y og ý og hvar á að standa i og í? J>ví fer fjarri. J>að kemur varla firir, að jeg fletti svo upp bók eða lesi svo blað, aðjeg reki mig par ekki á einhverja y- eða i- villu. Menn, sem annars skrifa hnífrjett eftir hinni almennu rjett- ritun, villast pó stundum á pessuin stöfum. Jeg segi petta ekki af pví, að jeg pikist sjálfur standa öðrum framar í pessu efni. Jeg játa veikleika minn í pví, og hef jeg pó nú í allmörg ár lagt stund á móðurmál mitt fremur öðru. Jeg pekki ekki nema einn mann hjer á Islandi, sem kann til hlítar að gera greinarmun á ?/-um, og i-um, og pað er rektor Jón Þorkelsson. Og pessi ágæti vísindamaður hefur pó játað pað í mín eiru, að pað væru íms orð, sem hann væri í vafa um, hvort ætti að skrifa pau með y (ý) eða i (í). J>ar sem
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116

x

Tímarit um uppeldi og menntamál

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit um uppeldi og menntamál
https://timarit.is/publication/134

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.