Tímarit um uppeldi og menntamál - 01.01.1889, Qupperneq 97

Tímarit um uppeldi og menntamál - 01.01.1889, Qupperneq 97
97 J>etta ætti að sliýra með dæmum. Skipaferðir eptir ám og stöðuvötnum ætti að taka frain og sýna hverja pýð- ingu skipgengar ár hafa fyrir löndin, og hvernig stórir hæir hafa risið upp við pær á mörgum stöðum. Margt má segja um umbúnað kringum fossa í ám og skurði, sem hafa verið grafnir til að greiða fyrir samgöngum, verzlun og iðnaði. Skipting inannanua. Um skiptingu mannanna er ljóst og stutt ritað í «Náttúrusögu eptir Pál Jónsson*, sem er prentuð á Ak- ureyri 1884, en eigi er ljóslega, eða í heild gefið yfirlit yfir pessa grein í landafræðum vorum. J>að reynist mjög vel, að gefa börnunum stutt og Ijóst yfirlit yfir aðal- pjóðflokka mannkynsins, mál, siðu og trúarbrögð peirra að eins munnlega við og við í peim tímum, sem kenn- arinn álítur bezt við eiga. Börnum mun brátt verða skiljanlegt, að eins og ýmislegt loptslag og önnur ólík skilyrði framleiða ólíkar plöntur og dýr, að eins muni iíka ólík skilyrði, sem mannfólkið lifir undir, hafa mis- munandi áhrif á pað, og að fóllcið verði ólíkt innbyrð- is eptir pví í hverju belti jarðar pað býr. Pyrst ætti að lienna börnunum um aðal-pjóðilokkana og sýna, livernig peir eru dreifðir og síðan undirdeildir peirra; petta er bezt að gera skiljanlegt með landsuppdráttum, er pjóðífokkarnir eru sýndir á með ýmsum litum. En eigi ætti po að kenna petta sem pulu, heldur ætti að sýna börnunum, livernig pjóðflokkarnir eru mismunandi að líkamsskapnaði og útliti. Myndir af 5 aðalflokkum mannkynsins ættu að vera við hvern skóla, |>egar börnunum er orðið kunnugt um aðalflokkana, ætti að auka smátt og smátt við kennsluna um undirdeildirn- ar, og sýna á uppdrættinum, liveruig pær hafa dreifzt út um löndin. Einkum ætti að kenna um Kákasus- 7
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116

x

Tímarit um uppeldi og menntamál

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit um uppeldi og menntamál
https://timarit.is/publication/134

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.