Ný félagsrit - 01.01.1873, Qupperneq 108
108
Um bráðafárið i sauðfe.
farizt hafi á hverjura aldri, en þeira ber öllum saman
um þaS, a& mest hafi farizt af veturgömlu og lömbum.
þa& ver&ur eigi séí) af skýrslunum, aí) fáriÖ sé skæ&ara
á sjáfarjör&um, en til sveita, eins og sumir hafa ímynda&
sér, þ<5 vir&ast skýrslurnar a& sanna þa&, a& fári& sé
vægast þar, sem fénu er gefi& lengst inni og hir&íngin er
bezt, en aptur skæ&ara á útigángsjöröum. Eptirtektar
vert er þa&, a& í þíngeyjarsýslu höf&u eigi drepizt nema
17 kindur veturinn 1870 — 71, þú þetta kunni reyndar
a& vera vantali&, þá mun samt eigi háfa boriö þar miki&
á fárinu, enda tala margar af skýrslunum þa&an um,
a& sýki þessi sé þar a& mestu óþekkt. f þíngeyjarsýslu
er einnig vetrarríki allmikiB, og, a& svo miklu leyti vér
þekkjum til, innigjafir á fé stö&ugar og fjárhir&íng me&
bezta múti, eptir því sem gjörist hér á landi.
Orsakir brá&afársins.
Hinar eiginlegu e&a upprunalegu orsakir til brá&a-
fársins eru mönnuui huldar ennþá sem komi& er, eins og
orsakirnar til svo margra annara sjúkdéma, sem í e&li
sínu eru næsta líkir brá&afárinu. Margir eru í efa um,
hvort fári& muni vera næm veiki, e&a eigi, en þa& vir&ist
þ<5 eigi vera neinum vafa undirorpiö, a& afsýkíng geti
átt sér sta& milli sau&fjárins innbyr&is, einkanlega ef ymsar
kríngumstæ&ur sty&ja a& því, t. a. m. ef brá&afárs fé er
hrúga& um of saman í lágu og loptslæmu húsi; en þar á
m<5ti er mjög úvíst, hvort fáriö geti tekiö önnur dýr (t.
a. m. nautgripi) e&a menn; þú er þa& engan veginn
úmöguiegt, a& fári&, undir sérstökum kríngumstæ&um, geti
orsakaÖ líka veiki hjá ö&rum skepnum e&a mönnum, og
ætti ma&ur þessvegna a& gjalda varhuga vi& því. Margir