Jörð - 01.06.1942, Qupperneq 126

Jörð - 01.06.1942, Qupperneq 126
unda þan metorð, scm annars er haldið stranglega innan vé- handa stórvelda. Rétt á eftir gerðu Bi-etar slíkt liið sama. Vér Islendingar mættum gjarnan iiugleiða þetta dálitið. Það er ekki það hégómamál, sem yfirborðsáliti kann að sýnast. Það er ekki verið að segja, að vér eigum að halda að þjóðlegri og mannlegri virðingu vorri í því skyni að vinna hylli Banda- ríkjamanna og Breta. En ekki mundi það saka, þó að liin nánu kvnni, er þeir fá af oss í bráðabirgðasambýli þvi, er nú á sér stað hér í landinu, velcti með þeim fölskvalausa virð- ingu fyrir þjóð vorri. Það mun miklu heldur sannast, að af slíku mundi þjóð vorri stafa sú fyrirgreiðsla i framtíðinni, sem helzt mætti jafna til sérstöðu lands vors meðal landanna. Sumum finnst víst hégómlegt, live mikið er talað um Norð- menn vor á meðal, miðað við umtal vort um aðrar undirok- aðar þjóðir. En meðal undirokuðu þjóðanna liafa Norðmenn að ýmsu sérstöðu, sem gerir þetta eðlilegt. Þeir eru nágrannar vorir og náfrændur. Og baráttan hefur umfram allt verið á andlegu sviði af þeirra hálfu — auðvilað af illri nauðsyn öðr- um þræði; það er hin óvirka andstaða Gandhi’s framkvæmd i Norðurálfulandi og það undir miklu erfiðari kringumstæð- um þó enn í Indlandi; það eru vopn guðspjallanna í viðureign við vopn þess heims, sem er arfþegi dýrarikisins og á leiðinni þangað aftur. Viðureign Þjóðverja við Norðmenn er sérstakri beizkju blandin vegna kenninga Nazista um sérstöðu hins norræna kynstofns, er þeir telja sjálfa sig til: Hlutfallið minn- ir á ævintýrin, sem segja frá tilraunum trölls til að þjaka mennskri mev til ástar við sig. Og ef bregða mætli fyrir sig ganmi um voðalegt viðhorf, þá mætti segja, að hér eigi við hin fleygu ummæli Spegilsins: „Skelfing getur ástin gert hann illan.“ SAMÚÐ — það er lausnarorðið hvar, sem við verður komið — innan þjóðfélags sem þjóða á milli. Kljúf- um með Iiugsun inn úr yzta borði orðsins, sem e. t. v. hefur fengið á sig óverðskuldaðan hégómahlæ í auguin vorum, af því að vér höfum verið yfirhorðsmenn, — og vér mununi skilja, að það er samiið milli flokka og stétta, sem oss vantar 124 jöb»
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Jörð

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jörð
https://timarit.is/publication/467

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.