Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1976, Qupperneq 32

Andvari - 01.01.1976, Qupperneq 32
30 FINNBOGI GUÐMUNDSSON ANDVAKI tíðarinnar, sem fær að kveða upp dóm sögunnar yfir því þingi, sem gerir íslenzk fræði að hornreku við háskóla vorn eða útlæg þaðan með öllu.“ Eins og fyrr segir, fór Sigurður ekki til Noregs, og kom því í hlut hans að hrinda í framkvæmd ýmsu því, er hann hafði hreyft í Andvara- greininni. Hann lét t. a. m. það verða eitt sitt fyrsta verk að gefa út Is- lenzka lestrarhók 1400—1900 með hinni merku inngangsritgerð um Sam- hengið í íslenzkum hókmenntum. 1 henni segir Sigurður m. a.: „Sam- hengið í máli og menntum íslendinga er engin tilviljun. Vér höfum ekki varðveitt það fyrir svefn og einangrun, ekki verið nein Þyrnirósa meðal þjóðanna, heldur vakað yfir því og staðið á varðbergi, höfundar og lesend- ur verið samtaka. Það væri engin fjarstæða að kalla Islendinga mestu hókmenntaþjóð heimsins, — ekki í þeim skilningi, að þeir hafi skapað mest af fullkomnum verkum, þótt þeir hafi komizt furðu langt í því efni, — heldur af því, að engin þjóð önnur hefur að tiltölu gefið hókmenntum svo mikið af kröftum sínum, svo mikið af ást sinni og alúð, engin þjóð leitað þar svo almennt fróunar og sótt þangað þrek. Ef til vill á saga mannkynsins ekkert áþreifanlegra dærni þess, hver orkulind og ellilyf andleg starfsemi er, jafnvel þó að sum verkin, sem samin eru, lærð og lesin, sé hvorki höfug að efni né algjör að formi. En bókmennta arfleifð þjóðarinnar er enginn dúnsvæfill, sem hún getur lagzt á til þess að dreyma um liðna daga. Vér megum búast svo við, að enn sé óslitin barátta fram undan. Vér höfum að vísu rekið af höndum oss ýmis áhlaup. En sigurlaun lífsins eru aldrei hvíld, heldur kostur á að halda vörninni áfram." Og síðar segir hann: „Það er sam- hengi bókmenntanna að þakka, eins og margsinnis hefur verið bent á hér að framan, að skáld vor hafa farið svo fá gönuskeið á síðustu öldum, og verk þeirra fyrir bragðið úrelzt miklu minna en samtímarit annarra þjóða...........Með þessu móti hefur heilhrigt íhald bjargað miklum kröftum frá því að fara forgörðum, og það er ómetanlegt fyrir fámenna þjóð. Vér megum ekki við því, að rithöfundar vorir svigni eins og strá fyrir hverjunr goluþyt bókmenntatízku, er um Norðurálfuna hlæs, og verk þeirra verði svo framtíðinni ónýt." En Sigurður lýkur ritgerðinni með þessum fögru orðum: „íslend- ingar eiga nú kost á þeim andstæðum, sem oftast standa við vöggu mikilla
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.