Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1976, Qupperneq 134

Andvari - 01.01.1976, Qupperneq 134
132 SIGURÐUR ÞÓRARINSSON ANDVARI hljóti að vera mjög áberandi eiginleiki með íslendingum. Þeir eru af norsku og keltnesku bergi brotnir, 'þeir eru dreifðir um eyðilegt norrænt land, umlokið gráu norðurhafi. Bæði á láði og legi eru þeir nógsamlega minntir á, að náttúru- öflin láta sig mannleg örlög engu varða. Hvað bændurna áhrærir, þá er líf þeirra einmanalegt, bvort sem þeir búa við sjó eða inn til dala. Þeir hafa fátt til dægrastyttingar um fram það sem þeir geta sjálfir fundið sér til aíþreyingar. 'Sumurin eru stutt og köld, og þrátt fyrir mikla vinnu þeirra myndi flestum finnast þau lífskjör kröpp, sem þeir bera úr býtum. Þegar tillit er tekið til þessa, hvernig geta þeir þá verið öðruvísi en dauflegir, fámálugir og skapstirðir? Þannig spurði ég sjálfan mig iðulega, þegar ég sat í baðstofu einbvers afskekkts sveitabýlis og hlustaði á storminn æða yfir móa og mýrar og regnið lemja litlu gluggarúðurnar. Fámálugir eru þeir, margir bverjir, og gestrisni þeirra víðsfjarri því að vera uppáþrengjandi. Eg var næstum farinn að kvíða fyrir binni kurteislegu kveðju: „Gerið svo vel,“ sem viðhöfð var, þegar mér var vísað inn í gestaher- bergi að lokinni dagleið, en þessa kveðju átti maður jafnvísa og að nótt kæmi eftir dag, og svo var dyrunum lokað með bægð. Síðan heyrðist bljóðlátt fótatak inn eftir löngum, dimmum göngum, er lágu inn til vistarveru fjölskyldunnar, og annarri hurð heyrðist lokað, svo var höfug þögn, umlukin veggjum her- bergisins, þar sem ég var aleinn og ekki heyrðist annað hljóð en tif stunda- klukkunnar. Áður en ferð minni lauk, var mér orðið ljóst, að það var af umhyggju- samri kurteisi, sem ég var látinn vera út af fyrir mig. Eg var gestur í landi, þar sem hvorki eru vertshús né hótel nema í nokkrum bæjum og kauptúnum við sjávarsíðuna. Á langferðum er því sá einn kostur að koma við á sveitabæjum, þar sem gisting er ávallt fúslega til reiðu. En þar eð ég er bæði útlendingur og gestur, ganga þeir, er hýsa mig, eðlilega út frá því, að ég vilji vera jafnmikið útaf fyrir mig eins og ég hefði herbergi á hóteli. Auk þess kann ég ennþá lítið sem ekkert í íslenzku, og það væri vandræðalegt, að gestur og gestgjafi sætu þöglir hvor gegnt öðrum allt kvöldið. Önnur ástæða var og fyrir því, að gestgjafar mínir og fjölskyldur þeirra létu svo lítið sjá sig. Það var orðið mjög áliðið sumars og allir, sem vettlingi gátu valdið, voru að heyskap myrkranna á milli. Þegar veður er gott, er ekki óvenjulegt,-að baendur vinni að heyskap ■ tólf til- fjórtán klukkustundir á- dag. Eg var oft búinn að taka á mig náðir, þegar gestgjafi minn kom heim af engjun- um. Sumir ferðábókahöfundar hafa kallað fslendinga lata. Sabine Baring-Gould
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.