Tímarit um uppeldi og menntamál - 01.01.1889, Qupperneq 56

Tímarit um uppeldi og menntamál - 01.01.1889, Qupperneq 56
5G væri líka gott að framlengja pessar línur frá skólanum í allar áttir, gera svo uppdrátt af blettinum, svo lín- urnar sæust, gætu pær pá verið hin fyrsta undirstaða til pess að skilja í hádegisbaugum og breiddarbaugum. A hverri göngu barnanna til og frá skólanum, og líka skólagöngum peim, sem upp ætti að taka í hverjum skóla, ætti nákvæmlega að spyrja um áttir, um legu einnar hæðar frá annari og innbyrðis fjarlægð peirra; petta verður að taká upp aptur og aptur, og hætta ekki fyrri en börnin geta gert grein fyrir pessuin hlutum, og' skilningur peirra er byggður á náttúrlegum grundvelli um fjarlægð og áttir. Börnin ættu líka að gera grein fyrir, hvernig hæðir og bæir gangast fyrir og líta ýmis- lega út, eptir pví, hvaðan á pá er litið. Sje petta vel skilið, munu áttirnar á landabrjefinu verða auðskildari og fastari í nemendum, en nú gjörist almennt með hinni gömlu kennsluaðferð. Yið pessa kennsluaðferð, að láta börnin sjálf íikra sig áfrain í að pekkja áttir á sólskífu, eru tveir höfuðkostir: barnið fær fasta og eðli- lega pekkingu á fjarlægð og innbyrðis legu hluta hvers frá öðrum, og getur skilið í áttum landsuppdráttauna og skyldleika peirra við höfuðáttir, en skilningur korts- ins er skilyrði fyrir öllu landafræðisnámi; hinum mikil- væga tilgangi er náð, að hjálpa ímyndun barnanna til að skilja í, livernig svartar línur á hvítum pappír sýna mynd og stærðahlutföll pess lauds, sem er í kring um oss. Tiltölulega fáir munu gera sjer grein fyrir peirri miklu fyrirhöfn, sem börnin liafa fyrir pví, að skilja petta, og mörg hörn fara svo burtu úr skólunum, að pau hafa ekki skilið í pessum samböndum. Opt ætti að gera grunnmynd af skólahúsinu, færa til í pví hús- búnaðinn, og gera myndina upp aptur, og sýna pær breytingar, sem hafa orðið; petta má líka gera á bæj- um. Náttúrlega verður kennarinn að gera pað sjálfur
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116

x

Tímarit um uppeldi og menntamál

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit um uppeldi og menntamál
https://timarit.is/publication/134

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.