Skagfirðingabók - 01.01.1967, Qupperneq 62

Skagfirðingabók - 01.01.1967, Qupperneq 62
SKAGFIRÐINGABÓK og myndaðist þar glufa langt niður í bergið, svo að nú er ófært öllum skepnum nema fuglinum fljúgandi suður á Kringluna. Kúahvammur heitir dálítil hvilft vestan í bjarginu nokkuð fyrir innan Jarðfallið. Er auðvelt að komast ofan í dæld þessa, sem er mjög skjólsæl og grösug. Þar á að vera mikið af huldufólki, og því á að vera mjög illa við umgang mennskra manna þar í hvamminum. Það var sunnanvert við Kúahvamminn, sem það vildi til, að Sveinn nokkur, sem var vinnumaður Baldvins Baldvinssonar bónda í Málmey, hrapaði 8. október 1875 niður í urðina neðan undir bjarginu, sem þar er að vísu ekki nær því svo hátt sem það er víða annars staðar, en þó virtist það með ólíkindum, að hann skyldi ekki bíða bana af fallinu. Var Sveinn við kindur suður á eynni, en ofsarok var af norðaustri. Hrakti kindurnar fram á bjargbrúnina, og var Sveinn að varna því, að eina þeirra spennti fram af, en rokhviða tók hann og þeytti honum fram af brúninni. Sveini varð það til lífs, að hann var í íslenzkum skinnstakki, sem var orðinn hráblautur, og á niðurfallinu þandist stakkurinn út af loftþrýstingnum og verkaði líkt og fallhlíf, en áður en það varð, hafði Sveinn strokizt við klettasnös eina og lærbrotnað og skrámazt og marizt nokkuð. Sveinn gat vitanlega enga björg sér veitt svona á sig kominn. Fóru heimamenn að leita hans, er hann ekki kom heim, og fundu hann svona á sig kominn. Fóru þeir með hann upp gjá eina, sem sjaldan er farið um. Varð það þá, er þeir voru að baksa Sveini upp, að steinn einn hrapaði og lenti í kjálka Baldvins bónda, og brotnaði kjálkinn og úr honum þrjár tennur. En er þeir komu upp á bakkann, datt annar vinnumaður Baldvins dauður niður þar á bakk- anum. Þótm þessi slys öll undarleg, og var margt um þau rætt meðal fólks. Grein um þetta er í Norðanfara 24. október 1876.* Þá þótti og með undarlegum atburðum bera að slys, er varð í Málm- ey ekki löngu eftir 1890. Þá bjó þar Sigmundur Ingólfsson hins sterka. Kona hans var Þórdís Kjartansdóttir frá Hrauni í Slétmhlíð, systir Margrétar, móður Stefáns Stefánssonar, skrifstofustjóra Sjúkrasam- * Frásögn Norðanfara af slysförum þessum er skráð af Baldvin bónda sjálf- um, dags. í Málmey 7. febrúar I876, endurprentuð í Sagnablöðum hinum nýju, 1956. Hún er að sjálfsögðu mun nákvæmari en sagnir þeirra Gríms og Jóns. 60
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208

x

Skagfirðingabók

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skagfirðingabók
https://timarit.is/publication/1154

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.