Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2014, Qupperneq 47

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2014, Qupperneq 47
46 Endurvakning íslensks uppruna Á tuttugustu öldinni hurfu afkomendur Brasilíufaranna smám saman inn í fjölþætt þjóðfélag Brasilíu enda voru hinir íslensku forfeður eingöngu hluti af forfeðrum þeirra kynslóða sem á eftir komu, sem áttu eðli málsins samkvæmt ættir að rekja í nokkrar áttir. Erfitt er að sjá að íslenskur upp- runi hafi vegið þar þungt þrátt fyrir að geta megi sér til út frá sögu Brasilíu að flokkun þeirra sem hvítir Evrópubúar hafi verið mikilvæg og þá sér- staklega tengingin við Þjóðverja. Undir lok tuttugustu aldar jukust hins vegar tengsl milli afkomend- anna verulega. Árið 1996 komu afkomendur Brasilíufaranna sér upp skipulögðum félagsskap og lögðu drög að stofnun Félagsins Ísland Brasilía (Associação Islãndia Brasil) sem síðan var formlega stofnað árið 1999.63 Markmið félagsins er að varðveita íslenska menningu meðal afkomendanna og styrkja vináttu, samstarf og góðvilja milli Brasilíu og Íslands. Á stofn- fund félagsins mættu 48 manns og markaði fundurinn upphafið að öflugu félagi sem hefur vaxið ásmegin síðan. Um 170 Brasilíubúar af íslenskum uppruna komu saman í Curitiba í október 2013 til að fagna því að 150 ár væru frá því að fyrstu Íslendingarnir settust að í Brasilíu. Hátíðahöldin voru skipulögð af Félaginu Ísland Brasilía.64 Eitt af fyrstu verkefnum hópsins sem stóð að stofnun félagsins var skipu- lagning Íslandsheimsóknarinnar árið 1998, sem vísað er til í upphafi þess- arar greinar, og komu sjö afkomendur Brasilíufaranna og Vopnfirðinganna Árna Sigfússonar og eiginkonu hans Guðrúnar Magnúsdóttur til lands- ins á því ári. Við sköpun sjálfsmyndar sem byggist á sameiginlegum upp- runa gegnir landsvæðið stóru hlutverki í að móta tilfinningu fólks fyrir því að tilheyra hópnum.65 Heimsókn þessa hóps til Íslands var svo fylgt eftir tveimur árum síðar þegar tólf manna hópur Íslendinga sótti Brasilíu heim.66 Líta má á báðar heimsóknirnar sem þátt í eflingu ákveðinnar þjóð- ernisvitundar meðal afkomenda Brasilíufaranna og staðfestingu þeirra sjálfra á hinum íslenska uppruna. Slík áttahagafélög hafa verið mikilvæg 63 Sama rit, bls. 53. 64 „Hátíðarkvöldverður Íslendinga í Brasilíu“, RÚV 14. október, 2013, sjá http:// www.ruv.is/frett/hatidarkvoldverdur-islendinga-i-brasiliu. 65 Gregory J. Ashworth, Brian Graham og J. E. Tunbridge, Pluralising Pasts. Heritage, Identity and Place in Multicultural Societies, Ann Arbor: Pluto Press, 2007, bls. xi og 5. 66 Guðmundur Guðjónsson, „Þetta er bara rétt að byrja“, Morgublaðið 12. október 2000, bls. 22–23. EyRún EyþóRsdóttiR oG KRistín LoftsdóttiR
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.