Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.02.2009, Qupperneq 6

Tímarit Máls og menningar - 01.02.2009, Qupperneq 6
6 TMM 2009 · 1 Halldór Guðmundsson Helgi Hálfdanarson „Ég er að blaða í bók“ nefndist fyrsta bókmenntagrein Helga Hálfdanar- sonar og birtist í Tímariti Máls og menningar árið 1955. Þar fjallaði Helgi af hrifningu og næmi um kvæði Snorra Hjartarsonar og sagði undir lokin: „[engum] getur dulist að þar er hámenntaður listamaður að verki, rammíslenskur heimsborgari.“ En einmitt þannig átti Helgi eftir að birt- ast þjóðinni næstu hálfa öldina í þýðingum sínum, sem hámenntaður listamaður og rammíslenskur heimsborgari. Heimsborgari að því leyti að hann þýddi ljóð frá öllum heimshornum, stundum beint, stundum eftir krókaleiðum. Í bókum hans má finna enska höfunda og þýska, norræna sem franska en einnig ljóð frá Japan og Kína. Í merkustu grein sem skrifuð hefur verið um ljóðaþýðingar Helga, „Hnattferð með Helga“ eftir Kristján Árnason (endurbirt í safn- inu Hið fagra er satt, 2004), segir: „Einhver kynni því að vilja líkja Helga við hunangsflugu sem flögrar frá blómi til blóms, en nær væri þó að virða og meta þann áhuga og það kapp sem að baki býr slíku starfi, því hér er einmitt á ferðinni það sem við getum kallað húmanisma í besta skilningi og gengur í berhögg við þá forpokun fagmennsku og sérhæf- ingar sem á okkar öld þykir svo vænleg til framdráttar á öllum svið- um.“ Rammíslenskur að því leyti að einatt lagði Helgi sitt íslenska brageyra við erlendan kveðskap. Þannig neitaði hann sér sjaldan um stuðlasetn- ingu þótt hann þýddi úr kveðskaparhefð þar sem hún var löngu aflögð. Að íslenska ljóð fól líka í sér að fella það að íslenskri hefð, sem er annað og meira en endarím. Helgi var afar vel að sér um bragfræði og skrifaði til dæmis merka grein um þýðingar og bragfræði („Erlendur bragur á íslensku ljóði“, TMM 1993); bragfræðin lá líka til grundvallar kenning- um hans um frumgerð Völuspár sem hann setti fyrst fram í Maddöm­ unni með kýrhausinn (1964). Rækt Helga við brag og kveðandi var fáguð og fjarri allri þvingun. Í fyrrnefndri grein um Snorra Hjartarson harm- TMM_1_2009.indd 6 2/11/09 11:27:24 AM
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.