Jörð - 01.06.1942, Qupperneq 123

Jörð - 01.06.1942, Qupperneq 123
þess a'ð tryggja sér lýðfrelsi og heppileg ítök í sjálfri stjórn landsins, er að stofna þjóðríki. Slíkn þjóðriki má líkja við mannslíkama. Á því verður að vera liöfuð, og það höfu'ð verður að vera hold og blóð allrar þjóðarinnar, eins og' liöfuð Jnannslíkamans er hold og hlóð alls likamans, en ekki aðeins nokkurs hluta hans. Þetta höfuð — eða stjórnarsnið — verð- nr að vera svo vel skapað, að ]^að taki fullt tillit til þarfa alls Jikamans og allra lima hans, og sjái um, að liægri og vinstri vinni saman í þágu alls likamans, en togist eklci á honum «1 niðurdreps. En slíkt stjórnskipulag fæst aldrei með hinu ÍJeina kosningafyrirkomulagi eingöngu og Alþingi, sem i i'aun og veru er aðeins ein deild, þótt kallaðar séu tvær. Efri deild Alþingis verður að vera öðruvísi kosin og skipulögð. Ll ÖFUÐ þessa líkama — stjórn þjóðríkisins — er saman- sett af þessum þremur aðiljum: ríkisstjóra, ráðu- nevtinu og löggjafarþinginu. En efri deild Alþingis verður nð vera þannig kosin og skipulögð, að í stjórnarfarinu sam- svari hún hæstarétti i réttarfarinu. Hún verður að vera ör- vggi þjóðarinnar, fulítrúi heildarinnar, en neðri deild verður þá áfram fulltrúasamkunda flokkanna og stéttanna. Þar fara atökin fram, þar eru hinir stjórnarfarslegu málfærslumenn, 611 efri deild verður að vera hemillinn á gerðir neðri deildar, eða sá þáttur stjórnskipulagsins, sem jafnvægið og öryggið veitir, ber ábyrgð á hag þjóðarheildarinnar og allra stétta og flokka jafnt, og sér til ]iess, að hagur hennar sé ekki fyrir ÍJorð horinn til hagsbóta fvrir aðeins einhvérja stétt eða flokk. ^annig verður þá efri deild sterk hvatning til neðri deildar 1,111 að gæta liófs í allri málssókn sinni og toga ekki einum 1 vil og öðrum til tjóns, því að neðri deild veit stöðugt, að J'anglátt mál fær dóm efri deildar. Þingmenn efri deildar skulu kosnir óbeinum kosningum J11eð einhverju því fyrirkomulagi, að ógerningur sé fyrir Öokkana að geta tryggt sér þá fyrirfram. Þessir þingmenn sk,,lu kosnir til langs tíma, 12—15 ára, og frá stöðu þeirra skal svo gengið, að hún sé trygg i þjóðfélaginu og' þeir þurfi ekkert undir flokka að sækja. Þeir skulu vera eiðsvarn- JÖHÐ 191
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Jörð

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jörð
https://timarit.is/publication/467

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.