Norðurljósið - 01.01.1984, Qupperneq 50
50
NORÐURIJÓSIÐ
það væru lagagreinar eða bókmenntir þekktra höfunda, þá
myndi annað hljóð koma í strokkinn.
Þannig eru menn enn í dag, eins og þeir hafa alltaf verið og
munu framvegis verða.
Við eigum samt að vorkenna slíkum mönnum, því að hið
ömurlega sálarástand þeirra hefir margsinnis komið í ljós,
eftir að flett hefir verið ofan af málflutningi þeirra. í tölu
þessara eru oft menn, sem einu sinni voru vaktir til synda-
meðvitundar og sáu þörf sína fyrir Jesúm Krist sem frelsara,
en hættu síðan við, oftast vegna hræðslu við menn.
í þriðja kapítula Jóhannesar guðspjalls lesum við um
mann nokkurn sem var hræddur, en samt heiðarlegur. Þessi
maður, af flokki Fariseanna, og einn af fremstu trúarleið-
togum síns tíma, kom til Jesú um nótt og játaði hreinskiln-
islega: „Rabbi, við vitum, að þú ert lærimeistari kominn
frá Guði, því að enginn getur gert þessi tákn sem þú gjörir,
nema Guð sé með honum.“ En Jesús vildi ekki rökræða
guðfræði á þessu stigi málsins. Hann snéri sér þess í stað
beint að efninu og sagði við Nikódemus: „Sannlega, sann-
lega segi ég þér, enginn getur séð Guðs ríki nema hann
endurfæðist." Nikódemus skildi ekki hvað Jesús átti við og
spurði: „Hvernig má þetta verða?“
Okkur er það auðvitað ljóst, að líkamlega fæðumst við
ekki í annað sinn. Því ber að athuga það vandlega að hér er
það andlegt, sem við er átt. Endurfæðing, ekki líkamans,
heldur sálar, huga og eðlisfars. Enginn er undanþeginn og
enginn getur komið með nokkuð annað í staðinn fyrir
þennan mikilvæga sannleika: „Enginn getur séð Guðs ríki,
nema hann endurfæðist.“
Þannig kennir Biblían okkur, að maðurinn geti orðið fyrir
róttækri andlegri og siðferðislegri breytingu, sem sjálfur Guð
kemur til vegar. Orðið, sem Jesús notaði, sem þýtt er „end-
urfæðing“, merkir í raun og veru: fæddur að ofan.
Efnið í 3. kap. Jóhannesar guðspjalls kennir okkur, að nýja
fæðingin er nokkuð, sem Guð gerir fyrir manninn, sé mað-
urinn fús til að gefa sig Guði á vald. Biblían kennir okkur, að
maðurinn sé dauður í yfirtroðslum og syndum. Líf — eilíft líf
er því hin mikla þörf mannsins. En eilífu lífi fær enginn