Árbók Háskóla Íslands

Ukioqatigiit

Árbók Háskóla Íslands - 02.02.1923, Qupperneq 117

Árbók Háskóla Íslands - 02.02.1923, Qupperneq 117
G4-65. v. SIvYRINGAR 107 Nú stendur þessi vísa að eins í Hauksbók. Og þess eru engar menjar, að Snorri hafi tekið efni hennar í sína frá- sögn. Það er því engin furða þótt þeir skýrendur, sem álita Völuspá sannheiðið kvæði, telji hana hiklaust síðari viðbót, og beri þar einkum fyrir sig, að hana vantar í aðalhand- ritið, Ivonungsbók. En hér má fara gætilega. Þó að engum geti dulist, að texti K er í heild sinni miklu betri en H, verður að hafa það i huga, að þetta eru tvö sjálfstæð handrit, og því að öðru jöfnu jafnrétthá. Að vísu er H yngri. En er þá sennilegt, að þessi vísa sé ort á tímabilinu frá því frumrit K var skráð og þangað til H (eða hennar frumrit) var skrifuð? Konungsbók er frá síðara hluta 13. aldar, frumritið af því sal'ni varla eldra en frá 2. fjórðungi þeirrar aldar. Nú er til kvæði, sem Völuspá en skamma heitir. I3að er að vísu ekki til í eldra handriti en frá lokum 14. aldar, enda er þá orðið brotakent og fleygað inn i alveg óskylt kvæði. En Suorri notar það og nefnir. Það getur ekki verið yngra en 1200, miklu sennilegra að það sé 50—100 árum eldra. Eins og nafnið bendir til, er kvæðið stælt eftir Völuspá. Þar stendur þessi vísa að kvæðislokum: Pá kemr annarr enn máttkari, þó þorik eigi þann at nefna; fáir sjá nú fram um lengra en Óðinn man úlfi mœla. ligr, sem annars koma ekki fyrir í Eddukvæðum (nytsamligr, Hávam. 153, eina dæmið), og tjúgari (40. v.), sem er ungleg myndun (fylgjari hjá Pjóðólfi Arnórssyai, elzta dæmi utan Völuspár). Sumt af pessu er miður rétt (leikari kemur fyrir í Haraldskvæði Porbjarnar hornklofa), af sumu má álykta með varúð. Konungdómr kemur fyrir í Sigurðarkv. sk. 14. v., jarladómr í vísu eftir Ólaf helga frá 1029. Paðan er ekki langt aftur fyrir aldamótin 1000. Hér má vel gera ráð fyrir engilsax- neskum áhrifum (cyningdóm, eorldóm) hjá mönnum, sem verið höfðu vestan hafs, eins og Ólafur helgi og margir íslendingar 10. aldar. Sig- hvalur sýnir bezt, hve skáld gátu verið fljót að henda á lofti erlend orð og nota þau. Mér hefur jafnvel dottið i hug, að regindómr gæti verið myndað með hliðsjón af engilsaxn. orðinu recendóm, reccendóm (rule, governance). Höfundur Völuspár fór svo sínar eigin götur i hugsun og framsetningu, að ekki þarf að undra þótt sumar nýjungar í máli komi' fram hjá honum nokkru áður en þær komust t. d. inn í dróttkvæðin, sem höfðu gnótt gamalla og gildra orða um flestöll hug- tök, sem þau fjölluðu um.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156

x

Árbók Háskóla Íslands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Háskóla Íslands
https://timarit.is/publication/588

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.