Búfræðingurinn - 01.01.1944, Qupperneq 50

Búfræðingurinn - 01.01.1944, Qupperneq 50
48 13 Ú F R Æ Ð I N G U R I N N ]>ess nægði fyrir góða vorlivcitiþr.oskun á Suðurlandi. Fyrstu 0 af- brigðin cru öll fengin frá Noregi, en Majabyggið cr ættað frá Abed- tilraunastöð i Danmörku. Skal nú lýst ræktunarliæfni þessara 7 kórn- nfbrigða. O’onnesbuggið hefur verið haft sem mælikvarði í korntilraunum. Það cr ættað frá Dönna í Norrland i Noregi og er ekki lirein lina. Korn ]>að sem nolað liefur verið i tilraunirnar, er upp af l>yggi, er ég fékk frá Ási í Noregi 1923. Það hcfur verið ræktað hér á landi mest af öllu byggi nú í 21 sumar og virðist ekki liafa gengið úr sér þenna tíma. Þetta afbrigði þolir vel sunnlcnzka sumarveðráttu. Það hefur heldur grófan og stífan liálin, ber sig vel og þroskast i öilu meðaltíðarfari. Kornið er fremur dökkt, gróft og misjafnt. Það hefur náð dágóðum þroska í tilraununum, en l>etri ]>roska, ef fyrr er sáð, og gildir l>að um öll afbrigðin. Oftast liel'ur Dönnesbygg gefið mesta uppskeru og kornþyngd þessara 7 afbrigða, ef snemma er sáð. Grómagnið er oflast með því bezta. Mnskinbugg þarf lieldur lengri sprettutíma en Dönnesbygg. Stráið er fínna ög bcr sig ]>ó bctur. Kornið er ijósara og jal'nara en á Dönnesbyggi. Þetta afbrigði hefur ekki náð góðum þroska í tilraunum, en fyrr sáð oftast náð góðum ]>roska. Jötunbygg sprettur heklur fyrr en 2 siðastnefnd al'hrigði. Hálmurinn er fínn og venjulcga styttri. Kornið er minna, en ]>ó svipgott. Þvi cr ]>ó nokkuð gjarnt á að leggjast í legu og þolir ekki mikinn köfnunar- efnisálmrð og siður en fyrrnefnd 2 afbrigði. Örnesbygg 0,108 er ættað frá Holt við Tromsö i Noregi, og hefur lína1) þaðan verið nefnd Polarbygg. Þroskast það lieldur fyrr en Jötunbygg, og er grasið lieldur grófgcrðara. Ifornið cr nokkuð misjafnt, cn með all- góðri ]>yngd. Xgmoenbugg er fengið frá Lökcn í Valdres í Noregi 1929 og hefur verið í tilraunum siðan. Það hefur fínt strá, fremur smátt korn, en svip- gott. Er álika snemmvaxið og Jötunbygg og gefur álíka uppskeru. Sölenbygg er cinnig frá Löken og er talið fljótvaxið, en cliki liefur það reynzt hér eins ved og Örnesbygg 0,108. Sölenbyggið er fremur lin- gert, stráið fínt og lægra en Dönnes- og Maskinbygg. Kornið hefur orðið liér fremur smátt. Þolir það illa rigningatið og vill brotna niður, cf sprettutími af þeim völdum vcrður langur. Á Norður- og Vesturiandi hafa 2 síðasttálin afbrigði Teynzt l>etur m á Sámsstöðum, ]>vi að ]>au eiga cflaust betur við þurrari veðráttu en er á Suðurlandi. Af sexraða byggi tel ég Dönnes- og Maskinbggg vera bezt fallin fyrir vcðráttu á Suðurlandi og svo Örnes- og Jötunbygg, ]>ó að ýmis önnur afbrigði séu Hka vel ræktunarhæf. Þau G afbrigði, sem nú liafa verið nefnd, tcljast lil fjórhliða bj'ggs, ]>. e. að axlögunin er ferhyrnd l>vert yfir. Stjörnubygg, scm liefur næstum sívala axlögun, hefur iitið yerið reynt. Vil ég þó nefna, að citt afbrigði irá Svalöv i Svi]>jóð hefur reynzt hér ágætlcga síðastl. 3 ár og virðist vera þolnara gegn veðrum en öll þau afbrigði, er hér liafa að framan verið nefnd. Abed-Majabygg tviraða getur náð góðuin þroska i meðaisumrum á 1) Þ. e. lcorn af einstökum kornplöntum.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Búfræðingurinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Búfræðingurinn
https://timarit.is/publication/696

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.