Ritmennt - 01.01.2003, Qupperneq 33

Ritmennt - 01.01.2003, Qupperneq 33
RITMENNT BJÖRN GUNNLAUGSSON OG NÁTTÚRUSPEKIN f NJÓLU ekki að vera undrandi á því að nánasta umhverfi okkar í alheimi sé eins mannvænt og raun ber vitni. Ef það væri allt öðru vísi, þá værum við elcki hér til þess að velta þessum hlutum fyrir oklcur. Sú staðreynd, að við erum til, veitir því vissar upplýsingar um eiginleika veraldarinnar. Enn sem komið er hefur mannhorf þó ekki leitt til dýpri skilnings á eðli alheimsins en hægt er að afla með öðrum og markvissari hætti.44 Þótt Njóla hafi verið vinsæl meðal íslensks almennings og milcið lesin, voru ýmsir ekki ýkja hrifnir af hinum trúarlega boð- skap kvæðisins. Sigurður Melsteð (1819-95), fyrrverandi nem- andi Björns og síðar prestaskólakennari, skrifaði til dæmis ítar- legan ritdóm í Ný Félagsrit, þar sem tekið var á ýmsum guðfræði- legum álitamálum [82]. Ritdómurinn varð meðal annars til þess, að Björn breytti kvæðinu lítillega í 2. útgáfu. Hér verður ekki far- ið nánar út í þá sálma, heldur vísað í ritdóm Sigurðar um frekari smáatriði. Jafnframt má henda á grein Gunnars Harðarsonar frá 1990 [48] þar sem nánar er sagt frá viðbrögðum við kvæði Björns og hvernig hann sjálfur brást við gagnrýni á verkið.45 Þegar Njóla er lesin, er vert að hafa í huga, að Björn Gunn- laugsson var ekki aðeins vel að sér í stærðfræðilegum lærdóms- listum, heldur einnig í heimspeki og guðfræði. Þetta kemur greinilega fram í skýringunum við kvæðið, þar sem Björn gerir ítarlegri grein fyrir hugmyndum sínum og vitnar í önnur verk, einkum þó ritninguna og rit um guðfræði. I næstu köflum verð- ur fjallað nánar um heimsmyndina, sem sett er fram í Njólu og hún borin saman við viðteknar hugmyndir í stjörnufræði og eðl- isfræði á fyrri hluta nítjándu aldar. En áður en að því kemur er rétt að fara nokkrum orðum um erlend og innlend áhrif á hug- myndafræðina og guðfræðina í Njólu. í grein frá 1952 fjallar Stefán Einarsson um hugsanleg áhrif ýmissa verka á innihald Njólu [84]. Meðal annars telur hann lík- legt, að ritgerðir Magnúsar Stephensens (1762-1833) um stjörnu- fræði í Vinagleði hafi haft talsverð áhrif á Björn og sömu sögu sé að segja um frásagnir í Kvöldvökum Hannesar Finnssonar (1739- 44 ítarlega umfjöllun um mannhorf er að finna hjá [9] og einnig má lesa um þessa hugmyndafræði hjá [45bc] og [39, 42]. 45 Sjá einnig [52]. Fjallað er um trú Bjöms og guðshugmynd hans hjá [7]. Þar er jafnframt rætt um siðfræðina í Njólu. 29
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Ritmennt

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritmennt
https://timarit.is/publication/859

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.