Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2013, Qupperneq 64

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2013, Qupperneq 64
talsvert reynir á í fjölmennari söfnuðum. Prédikunin er þar krefjandi verk- efni og kallar á mikinn undirbúning. Hins vegar eru svo embættisverkin sem taka drjúgan tíma, áreiðanlega meiri hluta starfstímans hjá mörgum prestum. En í tengslum við embættis- verkin hefur hann áreiðanlega mun meira samband við fólk en í guðsþjón- ustuhaldinu í kirkjunni. Á þessari tvenns konar þjónustu prestsins er mikill munur sem ég mun nú gera að umfjöllunarefni. í helgihaldi kirkjuársins er presturinn fulltrúi kirkjustofnunarinnar, hann leiðir helgihaldið, hann kemur fram fyrir hönd kirkjunnar, syngur messuna eftir handbók þjóðkirkjunnar og prédikar út frá texta dagsins. I embættisverkunum mætir presturinn fólkinu við skírn, fermingu, giftingu og útför. Oftar en ekki skipta kirkjugestir tugum og hundruðum við embættisverkin. En það sem meira er: hér vinnur presturinn á öðrum forsendum en í kirkjunni á helgum dögum kirkjuársins, hér er annars konar ritúal á dagskrá. Þar að auki koma hér sífellt nýir aðilar að undirbúningi, fólk sem hefur oftar en ekki afar takmörkuð tengsl við kirkjulífið að öðru leyti, stundum jafnvel engin. Á eftirminnilegu kolloquium í Skálholti á siðbótardaginn í fyrra, sem vígslubiskupinn í Skálholti efndi til, var hópur presta saman kominn og ræddi viðfangsefni dagsins, skírnina. Þar lýstu margir vanda sínum: hvað á að gera þegar fólkið óskar eftir nærveru prestsins en vill ekki að hann mæti í hempu eða tekur fram að hann megi ekki fara með bæn? Það þykir ekki tiltökumál að skírnin fari fram úti í náttúrunni, t.d. í skógarlundi við sumar- bústaðinn. Ekki er óþekkt að fólkið komi með drög að skírnarformi og óski eftir því að sungið sé eitt og annað sem er ekki að finna í neinni sálmabók. Fermingin er í sumum tilvikum að einhverju leyti framkvæmd eftir óskum þeirra sem hlut eiga að máli en ekki er fylgt formi handbókarinnar. Þar hefur kirkjan staðið föst á kyrtlunum og unnið þar með gegn hinum persónulega þætti fermingarinnar. Oft er búið að undirbúa giftinguna að mestu ieyti áður en presturinn kemur að, hvað sungið verður og hvernig eitt og annað skuli ganga fyrir sig - svo á hún að fara fram á eyju úti í vatninu. Loks er komið að útförinni þar sem aðstandendur hafa ákveðið að leikið skuli Rolling Stones-lag af plötu samkvæmt ósk hins látna, svo verður Eurovisjónlagið sungið, öskunni verður síðan dreift „yfir haf og óbyggðir“ eins og segir í reglugerð ráðuneytisins og þar þarf presturinn ekki að vera viðstaddur. - Kannski finnst aðstandendum þeir hafa sýnt hugrekki að fá persónulegar óskir um athöfnina viðurkenndar. Á nokkrum áratugum hefur 62 J
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.