Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2013, Qupperneq 173

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2013, Qupperneq 173
sem að öllum líkindum væri ólæknandi en það mætti meðhöndla það. Hann var ekki talinn eiga mörg ár ólifuð. Þetta var árið 2000 og hann var 54 ára og var byrjaður á bók sinni The God ofOld. Hann orðar þessa reynslu svo, að það hafi verið eins og tónlistin í bakgrunni lífsins hans hafi þagnað, tónlist hins daglega lífs, sem virðist ganga út frá því að við munum lifa um eilífð. Hann vitnar í Davíðssálm 102: „Guð minn, sviptu mér ekki burt á miðri ævi.“ Og raunar telur Kugel líklegt að höfundur 102. Sálmsins hafi, eins og hann sjálfur, þjáðst af krabbameini. í bókinni The God of Old (2003) sýnir Kugel með fjölmörgum sláandi dæmum, hvernig hinir elstu hlutar hinna hebresku ritninga (Gamla testa- mentisins) eru talsvert á annan veg en sú útgáfa sem bæði gyðingdómur og kristni hafa um aldir boðað af alvitrum, sínálægum og almáttugum guðdómi. Bókin In the Valley of the Shadoiv er annað og meira en persónuleg sjúkrasaga hins kunna biblíufræðings. Biblíufræðin eiga sinn sess þar og margt er kunnuglegt þeim lesendum hans sem þegar hafa lesið The God ofOld. En reynslusaga hans er afar fróðleg og glíma hans við sjúkdóminn alvarlega leiddi hann til að endurmeta ýmsa hluti og umfram allt að víkka rannsóknarsviðið, eins og undirtitill bókarinnar ber með sér. Hann vildi grafast fyrir um uppruna trúarinnar/trúarbragðanna. „Það sem ýtti mér til að skrifa þetta var löngunin til að samþætta það sem ég hafði rannsakað á löngu tímabili og það sem ég hef sjálfur séð og reynt. Það hefur ekki alltaf verið auðvelt, en ég hef reynt að vera trúr hvoru tveggja,“ skrifar hann í inngangsorðum. I veikindum sínum upplifði Kugel mjög sterkt tilfmninguna fyrir smæð mannsins og sú tilfinning skapaði hugrenningatengsl við ýmis stef og trúarleg minni úr rannsóknum hans á fornum trúarbrögðum. Hann ákvað að skoða það nánar ef hann fengi tækifæri til þess. Þessi bók hans er afrakstur þeirrar leitar og rannsóknar. Hann bendir á forna texta þar sem ekki fer á milli mála að guðdómurinn er yfirmáta stór en manneskjan að sama skapi lítilfjörleg. Þessi áhersla lifi góðu lífi víða í Miðausturlöndum en í hinum vestræna heimi sé allt annað uppi á teningnum og hann minnist fyrirlestur guðfræðings sem hann hlýddi á og hugsaði að hér væri maðurinn mjög stór en Guð mjög fjarlægur. 171 L
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.