Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1866, Qupperneq 8

Skírnir - 01.01.1866, Qupperneq 8
8 FRJETTIR. England. í>au hafa vakandi auga á öllu er fram vindur til síSustu úrslita málsins. Auk ýmsra annara mála, er varSa þjóSafrelsi og sann- gjarna skipan í NorSurálfunni, má nefna „austræna máliS", eSur hag Tyrkjaveldis og þeirra j)jóSa er búa viS Duná austur. þar sjá hvorutveggju, aS þeir verSa aS vera samráSa, ef Rússum á eigi aS takast — þaS er þeir ávallt búa yfir — aS þoka valdi sínu fram aS Stólpasundi. þó eru þaS eigi málaefni NorSurálfunnar aS eins, er halda hvoratveggju til samtaka, því fyrir handan Atlantshaf eiga hvorir um sig eptir sínum lilut aS líta, en hafa þar haft slík ráS og tiltektir meS höndum meSan styrjöldin mikla stóS á, er Vesturheimsmönnum þóttu eigi af hollu þeli runnar. þeir virtu þaS til ofdælsku, er Frakkar og Bretar höfSu SuSurríkjamenn í tölu lögmætra stríSsheyjenda, og hitt til fulls fjandskapar, er þeir tóku þaS til álita, aS játa ríkishelgi SuSurríkjanna. Stjórnin í Washington hafSÍ eigi góSan augastaS á atferli Frakka í Mexico, er þeir reistu þar keisarasetur „á þjóSveldisrústum“, en þó kunni hún hinu verst, er hleypiskútur Englendinga (sjá Skírni 1864, bls. 22) skutust framhjá varSskipunum og flnttu bæSi vopn og margskonar föng önnur, en verstu og skæSustu vigdrekar SuSur- manna voru gerSir út í enskum höfnum aS vopnum og liSi. Vest- urheimsmenn hafa boriS þungan hug til frænda sinna fyrir þessar sakir og heimtaS bætur fyrir spillvirki þau, er víkingar SuSur- manna unnu. Vjer munum síSar segja af sendiskiptum, er þeir hafa senzt á Russel og Seward (ráSherra utanríkismálanna í Washing- ton), en látum hins fyrst getiS, er fariS hefir milli Englendinga og Frakka, og mönnum þykir helzt til merkis um ánýjaS samband meS þeim til samtaka í NorSurálfunni og aS því sumir ætla, til stuSnings fyrir vestan haf, ef þörf gjörist. þegar kunnugt var orSiS hvaS gerzt hafSi i sumar á Ga- steinsfundinum, rituSu þeir Drouyn de Lhuys og Russel erindrekum Frakka og Englendinga svo um þaS mál, aS tvennt lá í augum uppi, fyrst þaS, aS þeir höfSu áSur boriS sig saman, og þaS annaS, aS þeim þótti grálega leikiS, eigi viS Dani eina og her- togadæmin, heldur og viS sjálf stórveldi NorSurálfunnar. BáSir höfSu þaS í niSurlagi brjefa sinna,, aS málinu yrSi skipaS aS ofrikis en eigi rjettar-hætti, ef viS svo búiS yrSi látiS standa, en
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.