Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1866, Qupperneq 153

Skírnir - 01.01.1866, Qupperneq 153
Svfyjóð og Noregur. FRJETTIR. 153 stúdentar NorSurlanda hafa í 10 ár beinzt a8 timariti, er heitir Nordisk Vniversitetslidskrift (Háskólarit NorBurlanda); þetta rit á nú a8 hætta, en annað rit er þegar byrjaS (fyrir hlutbrjefa sam- skot), og heitir: Nordisk Tidskrift för 'politik, ekonomi och litle- ratur (Tímarit fyrir stjórnarmál, landsliagsmál og bókmenntir á Nor8urlöndum). TímaritiS á a8 koma á prent í Lundi me<3 for- stöSu Hamiltons prófessors. í jta8 eiga (meSal margs annars) a8 koma sendibrjef frá Sljesvík, íslandi, Finnlandi, Finnmörk og fleiri útlendum stö8um, þar sem fleiri af NorSurlandabúum hafa bólfestu, e8a fundum þeirra ber saman. Me8al þeirra er Iofa8 hafa rit- tillögum í Danmörk, má nefna Carl Ploug, Orla Lehmann, dr. Rosenberg, og af vorum löndum Carl Andersen og Gísla Brynjúlfs- son. þetta sýnir ásamt ö8ru, a8 Skandínafar ætla nú a8 taka sjer „sta8festu“ e8a meginstö8 í Svíaríki. þa8 má segja um bá8ar sambandsþjó8irnar, Nor8menn og Svía, a8 þær „renni í köpp“ til framfara og þjó8þrifna8ar i öllum greinum. í samanburSi vi8 fólksfjöldann kemst engin þjó8 í keimi til jafns vi8 Nor8menn í farmennsku og siglingum. þegar reikna8 er eptir lestatali höf8u þeir 1863 verzlunarflota næstum tvöfaldan vi8 Svía og meir en fjórfaldan vi8 Dani (a8 hertogadæmunum frá skildum). Vi8 árslok 1864 var skipatalan 6 þús. 396 og á þeim 38 þús. 575 farmanna e8a sjóliSa. Til útflutninga hafaNor8menn mest af timbri og fiskivöru. 1863 var trjávara, flutt úr landi, reiknuS til 6 milljóna og 800 þús. spesía, og þó var ári8 á eptir flutt 24 þús. lesta meira. Sama ár (1863) var flutt fiskivara til 6 milijóna og 57 þús. spesía, en af þeim koma 2 milljónir á Björgvin. þa8 or8 fer af þessum bæ, a8 kauprnenn sje hjer enir kappsmestu til gróSaleita og farmasókna um allan heim. þeir hafa sent norskan varning á stórförum til allra beimsálfa, t. d. allskonar fiskivörur til Chicago í Bandaríkjunum, í fyrra til Australíu og Nýa Sjálands, og fá þær svo vel borgaSar, a8 þeir taka drjúgum í a8ra hönd. ’Allir lúka einuin munni upp um þa8, a8 auBsæld Nor8manna sje í miklum vexti, fjárhagur landsins er í bezta blóma, enda er miklu vari8 til allskonar landsþarfa. Konungi er miki8 gefi8 um: a8 auka herinn og hafa hann víglegast skipa8an og búinn, en þar halda Nor8menn sparast á; þó leggja þeir drjúgum
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.