Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1972, Qupperneq 60

Andvari - 01.01.1972, Qupperneq 60
58 JÓN GÍSLASON ANDVARI lægja sanna vizku að meta hana til fjár. Platón og Aristoteles kröfðust engra launa fyrir kennslu sína. Hins vegar höfnuðu þeir ekki gjöfum. En áróðurinn gegn sófistunum har ekki tilætlaðan árangur. Aiskínes, frægur ræðusnillingur og stjórnmálamaður í Aþenu á 4. öld, kállar Sókrates „sófista", og á tímum keisaradæmisins rómverska 'þótti vegsemd að vera nefndur svo. V Aþena var lengi andleg höfuðhorg Vesturlanda. Á blómaskeiði sínu var hún eins og segull, sem dró til sín með ómótstæðilegu afli öll stórmenni andans. Verzlun borgarinnar var mjög blómleg og arðhær, svo að þangað streymdi mikill auður hvaðanæva. En hinar öru samgöngur við umheiminn og viðskipti urðu þess valdandi, að nýjar hugmyndir voru sífellt að berast þangað. En þó að Aþena væri mikil verzlunar-og viðskiptaborg, þá var hún að mestu laus við þann ys og þys, sem þróttmiklu atvinnulífi fylgir. Mátti hún þakka það hafnarborg sinni, Píreus, sem varð e. k. hlífiskjöldur Aþenu í þessum efnum. Þó að skarkalinn og háreystin væru mikil í hinni fjölförnu hafnarborg, þar senr ægði saman mönnum af ólíku þjóðerni, höfðu heimspekingarnir ágætt næði í tignarlegum súlnagöngum og skuggasælum görðurn Aþenuborgar við að útskýra kenningar sínar fyrir ungum og glæsilegum mönnum, sem margir hverjir voru langt að komnir til að geta átt þess kost að setjast við fótskör hinna frægu meistara. Elin veglega háborg og bin óviðjafnanlegu listaverk borgarinnar voru viðeigandi umgerð um starf hinna miklu spekinga. Jafnvel óheflaðir rustar gátu ekki komizt hjá að lúta töfrurn þessa umhverfis, sem hvergi átti sér sinn líka í víðri veröld. í þessum skilningi mátti svo að orði kveða, að öll borgin væri stórkostleg uppeldis- og menntastofnun, enda kornst Períkles svo að orði 1 hinni frægu útfararræðu yfir likunr fyrstu hermannanna, sem féllu fyrir málstað Aþeninga í Peleifsskagaófriðinum, að „Aþena rræri skóli fyrir gervallt Grikkland". Þessi orð Períklesar voru rnælt af spámannlegri andagift. Þau áttu eftir að rætast, jaífnvél enn áþreifanlegar en Períkles gat sjálfan grunað, þegar hann mælti þau. Eftir ólgu þá og umbrot, sem sófistarnir og Sókrates höfðu valdið í andlegu lífi, svo að líkja mætti við hamfarir stórfljóts í vorleysingum, er það stcypist með fossaföllum af fjöllum ofan, tók elfur hins andlega lífs í Hellas að streyma lygnar og falla í fástan farveg. Sófistarnir böfðu margir hverjir verið c. k. farfuglar, scm staðnæmdust ekki nerna í nokkrar vikur eða jáfnvel daga á hverjum stað. Á 4. öld f. Kr. b. fullnægði slík fræðsla ekki lengur þörfum manna. Þess vegna tóku þá að rísa hver af annarri hinar frægu menntastofnanir Aþenuborgar, sem segja má, að markað hafi menntun og menningu Vesturlanda braut í grundvallaratriðum upp frá því.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.