Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2013, Qupperneq 159

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2013, Qupperneq 159
sem átti sér engrar undankomu auðið. Blume tekur mörg dæmi um þetta og reynir þar með að útskýra af hverju margir þolendur falli í gryfju sjálfs- ásakana í stað þess að staðsetja hinn órétta verknað hjá gerandanum.42 Áður en við lítum nánar á þau skulum við hverfa aftur til einstaklinganna þriggja í DVog tals þeirra um skömm. Má hugsanlega líta svo á að þeir séu einnig að hugsa um sektarkennd þótt það orð komi ekki fram á varir þeirra? Er mögulega ein veigamikil ástæða þagnarinnar yfir ofbeldinu sem þeir voru beittir á barnsaldri einmitt sú að þeir hafa staðsett sökina hjá sér en ekki hjá gerandanum? Einar Gunnar og Henry Lárus tala um sig sem þolendur og fórnarlömb og svipað kemur fram í orðum Elvars þegar hann segir að gerandinn hafx sagt að ofbeldið væri honum að kenna og hann myndi hafa verra af ef hann segði frá. Sem fullorðinn maður samþykkir þó enginn þeirra slíka túlkun. Með aldri og þroska breytist skilningur þeirra, þeir skilja nú að sökin á því sem gerðist í fortíðinni á ekki heima hjá þeim. Allir vilja þeir skila sektar- kenndinni og staðsetja sektina og ábyrgðina hjá réttum aðila. Sekt og ábyrgð kallast á - sá sem á sökina ber ábyrgð. Að vera kallaður til ábyrgðar felur í sér andsvar og viðbrögð í framtíð. Ein leið til að lýsa muninum á sekt og ábyrgð er að segja að tal um sekt snúi að fortíðinni en tal um ábyrgð að framtíðinni. Að lýsa ábyrgð á hendur einhverjum er að gefa í skyn að viðkomandi hafi verk að vinna.43 Hvað þá með skömmina? Því hefur Blume reyndar þegar svarað með því að benda á að dæmigert fórnarlamb kynferðisofbeldis upplifi yfirleitt báðar þessar tilfinningar og því ætti svarið við spurningunni að vera það að skömmin sé áfram til staðar sem djúpstæður tregi og eftirsjá svo vitnað sé til orðfæris Spinoza. Ályktun Blume hvað skömmina varðar, eins og áður er getið, var að mörg fórnarlömb kynferðisofbeldis lifi áfram með slíkum trega allt lífxð vegna þess að það sé skárri kostur en að horfast í augu við og vinna úr þeirri sáru, persónulegu reynslu að hafa verið svikin sem börn.44 Hverfum á ný til umræðu Blume um tengsl sektarkenndar, skammar, sjálfsásakana og sjálfsvirðingar. Hún tekur dæmi af fórnarlömbum sifjaspella, nauðgunar eða kynferðislegs ofbeldis og ítrekar að með því að taka á sig sökina vegna hins ranga verknaðar takist þeim að halda vissri sjálfsvirðingu. „Ég var ekki misnotuð,“ segi fórnarlamb sifjaspella við sjálft sig, „þetta var 42 E. Sue Blume, Secret Survivors, bls. 109. 43 Iris Marion Young, Respomibility for Justice, bls. 121. 44 E. Sue Blume, Secret Survivors, bls. 111-112. L 157
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.