Skírnir

Årgang

Skírnir - 01.01.1866, Side 125

Skírnir - 01.01.1866, Side 125
Tyrkjaveldi, FRJETTIR. 125 á hverjum degi 5—800 manna meðan verst var, en sú skelfing kom yfir fólkið í jþeirri borg og fleirum, a8 hver flýSi sem gat í ofboði út á landsbyggbina, en verzlan og samskipti fjellu nálega í dá. Ismail jarl varS sjálfur svo hræddur um líf sitt, aS hann flýSi me8 hyski sitt til MiklagarSs og þaðan aptur í ósköpum, er kólera kom þangaS, þetta mæltist illa fyrir, sem von var; en líkt fór Ibrahim jarli 1848, og má jþykjá kynlegt um þá menn, er játa forlagatrú Mahómets. Suezskuröurinn er nú kominn svo langt á leiS, a<5 forstöSu- maSurinn (Lesseps) hefir sagt, aS hann myndi verSa skipgengur í sumar komanda hinum minni skipum, en enum stærri e<5a haf- skipum (Indíaförum) innan ársloka 1868. G r i k k 1 a n d. Af flokkabrag á Grikklandi og þegnlýtum. bingsaga; Sponneck verírnr a% fara burt, m. fl. Georg konungur var ungur og óreyndur, en hann tók vib völdum á Grikklandi, en þar mætti hann jió verSa reyndari á fáum árum, en margur höfSingi annar, er fleiri ríkisárin hefir á baki. Allir vita, hvert ógaman ja<5 er aS stýra fundi, þar sem margir vanstilltir menn „biSja um orÖiS“, en æri5 verra mun j)ó aS stýra ríki, þar sem svo margir hávaSamenn biSja um völdin, sem á Grikklandi. Flokkarnir á Grikklandi deila eigi svo mjög um stjórnarskoSanir eSa stjórnaratferli, sem um völd og embætti. Meii’i ísókn í embætti mun varla í nokkru landi, og þaS má meS sönnu segja um fjölda manna af Grikkjum, aS þeir hugsa meir um aS iifa á ríkinu en fyrir þaS. Um þetta er mest kennt Ottu kon- ungi og stjórn hans, jþví hann setti embættismenn á hverju strái. MeSan laudiS var á valdi Tyrkja, þótti mönnum sómi og sjálfskylda aS stýra eSa ráSa sveita eSa hreppamálum borgunariaust eSa fyrir litla ómaksþóknun, en Ótta konungur kenndi mönnum aS fá pen- inga fyrir öll slík störf og ótal fleiri, og aS síSustu aS fá þá fyrir ekki neitt, eSa fyrir nafniS aS eins. Yjer þurfum ekki annaS en minnast á hershöfSingjana, er voru eigi færri en 70, er konunginum var steypt frá völdum. AS háskólinn hafi veriS vel skipaSur aS
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165
Side 166
Side 167
Side 168
Side 169
Side 170
Side 171
Side 172
Side 173
Side 174
Side 175
Side 176
Side 177
Side 178
Side 179
Side 180
Side 181
Side 182
Side 183
Side 184

x

Skírnir

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.