Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.1987, Qupperneq 59

Skírnir - 01.09.1987, Qupperneq 59
SKÍRNIR SANNFRÆÐI FORNSAGNANNA 265 holtsbiskupar lifðu ekki né dóu með slíkum ódæmum, enda eru frásagnir af þeim stundum rýrar, sumum biskupum sleppt en þjóð- sögur sagðar um aðra. Svo er um Svein biskup Pétursson „hinn spaka“ sem sat á stóli 1466-76, en um hann segir séra Jón: „Þeir héldu það, og svo hefir sagt verið að hann hafi skilið hrafna mál, og margt hefir þar verið frá sagt, en það hafa menn ætlað að það muni ekki hrafn hafa verið heldur eitthvað í hrafns líki, annaðhvort góð- ur eða vondur engill.“ Síðan er lýst ýmsum spádómum Sveins. Ekki er tímatal nákvæmara en svo að Sveinn er talinn hafa dáið 1470, en að réttu lagi hefur hann víst dáið 1476. Liðin eru 125-30 ár frá dauða hans þegar séra Jón semur rit sitt. Mjög nákvæmar og traustlegar frásagnir hefjast með Stefáni biskupi Jónssyni 1491-1518, enda er þá aðeins öld eða varlaþað til skrásetningar. Föðurfaðir séra Jóns, Einar prestur Olafsson í Görðum á Alftanesi og síðast í Hrepphólum (1497-1580), var systrungur Stefáns biskups og dvaldist hjá frænda sínum í Skálholti á unga aldri. Vitnar séra Jón einlægt til hans í þættinum um Stefán biskup. I Skarðsárannál eru fáar munnmælasagnir og ekki ítarlegar frá 15. öld og byrjun þeirrar 16. Við árið 1453 er sögn um átján þjófa eða ránsmenn sem fangaðir voru „fyrir vestan Staðaröxl í einum helli sem síðan er kallaður Þjófahellir. Sautján voru hengdir en einn fékk grið.“ Þetta tilbrigði af Hellismannasögu er að stofni úr Gott- skálksannál (þar við árið 1454), en Björn hefur þekkt sagnir til við- bótar. Önnur „sögusögn (eða þjóðsögn)“ sem útgefandi annálsins kall- ar svo er við ár 1489, um gáleysis-orð Brands lögmanns Jónssonar sem ollu því að maður skar tungu úr óvini sínum. En fyrsta ítarlega og trausta frásögn Björns er frá atburði sem gerðist 1518, það er að segja um 120 árum fyrir skrásetningu. Segir þar frá drápi hvíta- bjarnar á Skaga, og er bjarnarbaninn Ketill Ingimundarson, afi Björns annálaritara. Þá er ég kominn að síðustu vitnisberum mínum, móðurföður mínum og föðursystur. Afi minn Guðlaugur Ásmundarson var bóndi í Fremstafelli í Köldukinn og dó hálfníræður árið 1945, þeg- ar ég var 19 vetra. Eg held að mér sé óhætt að segja að hann hafi ver-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.