Tímarit um menntarannsóknir - 01.06.2012, Qupperneq 47

Tímarit um menntarannsóknir - 01.06.2012, Qupperneq 47
47 Kennaraskólinn í Nääs og fyrstu íslensku nemendur hans í uppeldismiðaðri smíðakennslu kvennaskóla (Stefán Einarsson, 1933). Hún hafði til dæmis áður sýnt íslenskar hannyrðir í London og var með frú Morris í nefnd um það fyrirtæki. Einnig var hún tíður gestur á heimili Morris og bróðir hennar var í læri á verkstæði hans (Norm- an, 1996). Eiríkur kenndi Morris íslensku um nokkurra ára skeið og saman þýddu þeir nokkrar Íslendingasagnanna. Eiríkur og Sigríður fylgdu síðar Morris til Íslands árið 1871 og voru honum innan handar við það að kynnast íslenskum fyrirmennum. Ekki er ólíklegt að áhugi Vilhjálmínu og föður hennar á gildi handverks hafi vakn- að í tengslum við komu Morris til Íslands, þar sem Eiríkur og Sigríður kynntu hann fyrir vinum sínum (Norman, 1996). Vegna fátæktar og fjárhagsörðugleika ákvað fjölskylda Vilhjálmínu að flytjast til Vesturheims árið 1894, þar sem faðir henn- ar gerðist prestur í Nýja Íslandi. Þetta var erfið ákvörðun fyrir föðurinn en trú hans var vegvísir sem hjálpaði honum að taka þessa ákvörðun (Við áramótin, 1895). Hinn 28. september 1895 giftist Vil- hjálmína Kjartani Stefánssyni, kapteini á gufubátnum Idu er gerður var út á Winni- pegvatni. Kjartan og Vilhjálmína bjuggu á eynni Mikley í norðurhluta íslensku byggðarinnar og eignuðust þau fjögur börn. Ekki var þó hjónabandið langt, þar sem Kjartan drukknaði í Winnipegvatni árið 1906 (Áramót, 1906). Ekkjan fluttist þá til Duluth í Minnesota með börnin og dvaldi þar nokkur ár. Hún vann þar fyrir sér með saumaskap, en sneri seinna aftur til Manitoba og settist að í Winnipeg. Þar bjó hún til dauðadags, 8. október 1964, en þá var hún 92 ára að aldri (Benjamín Krist- jánsson, 1968). Dr. Matthías Septímus Þórðarson Matthías Septímus Þórðarson, fyrrver- andi þjóðminjavörður (1877–1961), tók þátt í trésmíðanámskeiði í Nääs hjá Ottó Salomon árið 1902. Matthías var fæddur 30. október 1877 á Fiskilæk í Melasveit í Borgarfirði. Hann varð stúdent frá Lærða skólanum árið 1898, cand. phil. í norræn- um fræðum og fornfræði frá Kaupmanna- hafnarháskóla árið 1899 og lauk þar einnig gráðu í heimspeki árið1937. Matthías varð prófessor að nafnbót árið 1937 og heiðurs- doktor við Háskóla Íslands árið 1952. Matthías var skipaður forngripavörður árið 1908 og gegndi því starfi til ársins 1947 (Dr. Matthías Þórðarson látinn, 1961). 10. mynd: Matthías Þórðarson. Myndin til vinstri er tekin í Nääs árið 1902, þegar Matthías tók þar þátt í námskeiði í tré- smíði frá 11. júní til 23. júlí.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182

x

Tímarit um menntarannsóknir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit um menntarannsóknir
https://timarit.is/publication/1140

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.