Læknaneminn


Læknaneminn - 01.04.1994, Qupperneq 63

Læknaneminn - 01.04.1994, Qupperneq 63
Tafla 16. Ábendingar fyrir lyfjagjöf undir húð ABENDINGAR: Miklir verkir sem ekki láta undan venjulegri lyfjagjöf. Stoöug velgja og/eöa uppköst. Aörar leiöir lokaöar (t.d. kyngingarörðugleikar og garnalokun). Manneskjan of máttfarin til þess að taka lyf á annan hátt. Miklar sveiflur 1 aukaverkunum (uppköstum, syfju o.s.frv.). Lélegt frásog (langvarandi niðurgangur; sjaldgæft). AÐFERÐ Veljiö staö (td. ofanvið brjóst eða á kviðvegg). Þvoiö með sótthreinsandi. Stingiö nálinni inn og festið með dauðhreinsuðum plástri (t.d. "OP- Sitetb" fyrst og síðan "MEFIXT”" yfir). Sprautiö hyaluronidasa (“'WYDASE™”) í nálina, 0,5 ml annan hvern dag til þess að draga úr bandvefsmyndun á staðnum og þar með truflun á frásogi. Sumir sleppa bessum bætti en skinta þeim mun oftar um nál. Nálin setur setiö í sama stað 1-2 vikur ef ensin bólsa sést á staönum miðtaugakerfí komið í ljós svo sem titringur í vörum og krampar í andliti, blóðþrýstingsfall og hj arts 1 áttartruflani r. Klónidín (43, 44), sem er "alfa-2-adrenergur agonisti", hefur líka verið gefið í hryggjarlegg sem verkjalyf. Notkun þess hefur aukist á undanförnum árum þótt það hafí lítið verið notað hérá landi hingað til. Þrátt fyrir þetta eru læknar ekki sammála um ágæti lyfsins, enda enn óljóst hvernig það verkar, auk þess sem verkunin er bæði umdeildogfremursíðkomin. SÁLRÆNIR OG FÉLAGSLEGIR ÞÆTTIR VERKJA 1 E.: “subcutanous needle” eða "sc-butterfly” nægir það oft ekki eitt sér og þá þarf að bæta við búpívakaíngjöfum. Hiáverkanir (40) eru velgja og uppköst, kláði (40%), þvagteppa, blóðþrýstingsfall og öndunarhemlun (4%). Kláði og öndunarhemlun eru sjaldgæfar hjáverkanir hjá einstaklingum sem eru á morfíni um munn eða undir húð þegar gripið er til leggsins. 3. Verkir í huki og fótleggjum þegar aðrar aðferðir hafa ekki nœgt Sem dæmi má nefna deyjandi sjúklinga með sjúk fótbrot eða sjúkl inga með slæma æxlisverki af öðrum toga í baki eða útlimum. Þá er gefíð í legginn búpívakaín (41, 42) í föstum skömmtum eða sem sídreypi um pumpu. Háir skammtar valda dofa og máttleysi/lömun en sem betur fer er oftast unnt að ná góðurn árangri án þess að gefa skammta sem hafa í för með sér slíkar aukaverkanir. Venjulega er notað búpívakaín 0.5% (Marcain®) 5-30 mg á klukkustund í sídreypi. Helstu hjáverkanir eru blóðþrýstingsfall vegna blokks í semjukerfínu (kemur venjulega innan 15-20 mínútna frá því að gjöf hefst; sjaldgæft við ofangreinda skammta). Við háa skammta: dofi, lömun og þvagteppa. Ef lyfínu er (fyrir mistök) dælt í epidural bláæð geta alvarlegar aukaverkanir á Eins og að framan greinir hafa sálrænir og félagslegir þættir veruleg eða mikil áhrif á verki fólks með langvinna verki (45). Erfitt getur reynst að greina þessa þætti frá líkamlegum þáttum en þeim mun mikilvægara er að hafa þá í huga því annars er hætt við að lítið tillit sé tekið til þeirra(46). Enn og aftur getur skipt sköpum í verkjameðferð að líta á manneskjuna og aðstandendur hennar sem heild í eigin umhverfí enda má ætla að þannig fáist réttust mynd af verkjunum og þar með aukast líkur á því að unnt sé að lina þá. Ofangreindum þáttum og hvernig þeir fléttast inn í hina klínísku mynd verður e.t.v. best lýst með dálítilli dæmisögu. Dœmisaga Anna var 43 ára kennari, fráskilin tveggja barna móðir Páls sem var níu ára og Hildar sem var ellefu ára. Anna byrjaði að reykja í lok gagnfræðaskólans og var nú komin með stórfrumukrabbamein í vinstra lungað og meinvörp í eitla og bein. Hún hafði leitað ti I lækna nokkrum sinnum síðustu átta mánuði vegna versnandi bakverkja en sjúkdómurinn greindist loks eftir að tekin var röntgenmynd af bakinu. Eftir að Önnu hafði verið greint frá sjúkdómnum, versnaði verkurinn mjög og var hún því lögð inn á sjúkrahús. Þrátt fyrir morfíntöflur og indómetasín versnuðu verkirnir og var þess vegna brugðið á það ráð að gefa LÆKNANEMINN 1 1994 47. árg. 57
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182

x

Læknaneminn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Læknaneminn
https://timarit.is/publication/1885

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.