Læknaneminn


Læknaneminn - 01.04.1994, Qupperneq 67

Læknaneminn - 01.04.1994, Qupperneq 67
brengluðu skyni (allodynia'). Ef um taugaskemmd er að ræða getur lítil snerting eða stroka valdið svo sárum verkað sjúklingurþolirvart að hafa föt eða sæng yfir svæðinu. Sígild dæmi um svona verk eru samfelldir eða slitróttir verkir í kjölfarmeina í brjóstvegg sem vaxa inn í eina eða fleiri mænutaugar. Einnig grindarverkir í langt gengnum leghálskrabba þar sem æxlið þrýstir á og vex inn í tauga- og æðakraðak grindarinnar. Mikilvægt er að skoða sjúklinga vel með tilliti til taugaskemmda því venjuleg verkjalyfjameðferð með morfínlyfjum og bólgueyðandi gigtarlyfjum dugar oft lítt eða ekki á verkinn. Geta þá geðdeyfðarlyf orðið kjörlyf ef um samfelldan verk er að ræða, einkum þau sem verka fyrir tilstilli serótóníns. Dæmi um slík lyf eru þríkringd þunglyndislyf eins og til dæmis amitryptilín eða imipramin. Krampalyf eins og carbamazepín (T egretol®) eða valpróat (Orfiril®) geta einnig komið að notum en þá fyrst og fremst ef um er að ræða stingverki eða aðra taugaverki sem ekki eru samfelldir. Ein skýring á slíkum verkjum getur verið skyndilosun verkjapúlsa annaðhvort í úttauga- eða miðtaugakerfi líkt og krampastaður í heila kemur af stað krampauppspretta. Einnig getur verið unnt að brúka staðdeyfilyf (búpívakaín eða alkóhól) til þess að deyfa/drepa hina sjúku taug. Ef staðdeyfing verkar vel og sjúklingurinn er jafnframt á rækilegum morfínskömmtum fyrir, þá er mikilvægt að lækka morfínskammtinn (til dæmis um Tafla 18. Krabbaverkja samkcnni. Verkjasamkenni í kjöifar ífarandi æxlisvaxtar Höfuðverkur Höfuðtaugaverkir taugaverkur í tungu og koki (n. glossopharyngeus) þrenndartaugarverkur (n. trigeminalis) Meinvörp í kúpubotni tóftarmein hjáþykktarmein miðgróparmein okaugamein (foramen jugulare) mænubrekkumein fleygbeinsholumein Æxlisvoxtur t uttaug rifjataugarskemmd önnur úttaugaskemmd Æxlisvöxtur í flækju hálsflækjuskemmd handleggsflækjuskemmd mjóbaks- og setflækjuskemmd Æxlisvöxtur í taugarót heilahimnumeinvörp Æxlisvöxtur 1 spatium epidurale bakverkur þverskemmd á mænu Verkjasamkenni í kjölfar krabbameinsmeöferöar Lyfjameðferð uttaugaskemmd kríkarverkur skingigtarverkir í kjölfar barkstera drep i beini höfuðverkur eintaugaskemmd Skurðaðgerð verkur eftir að brjóstnám verkur eftir eitiabrottnám á háisi verkur eftir brjóstholssskurð draugaverkir eftir stúfhogg Geislameðferð (f.o.f. vegna bandvefsmyndunar) geislaskemmd i handleggsflækju geislaskemmd t mjóhryggs- og setflækju mænuskemmd (úttaugaskemmdir - sjaldgæfar) Sýkingar taugaskemmdaverkir í kjölfar herpessýkinga þriðjung eða helming) í kjölfar Gleymiö ekki aö “góökynja verkir” geta veriö vondir, s.s. verkir deyfmgarinnarþví hemjandi áhrif samfara hryggþófaskemmd og úrkölkuni________________________ ' Allodynia er samsett latneskt orð af grískum stofni (akkoa = annar, ðcpvia = verkur) og mœttiþýða sem ofurverkur. LÆKNANEMINN 1 1994 47. árg. 61
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182

x

Læknaneminn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Læknaneminn
https://timarit.is/publication/1885

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.