Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1859, Qupperneq 65

Skírnir - 01.01.1859, Qupperneq 65
England. FBÉTTIK. 67 íngum ú stórgalla þenna og a&ra fleiri; en jieir hafa þó staíiib stöSugir í trú sinni á frelsisgjöf allra blámanna, og nú er þaö löngu orbií) aíi þjóbmálefni Englendínga, er þeir verja meí) öllu sínu kappi og áhuga, er kalla má ósigranda. Englendíngar vita, hve miklu þeir hafa áorkafe híngafe til, þar sem þeir hafa fengiö allar jýófeir í Norferálfu og Vestrheimi til aö af taka mansalife, og sumar þeirra hafa og farife afe dæmum þeirra og gefife þnelum öllum frelsi í löndum sínum, og því láta þeir eigi letjast. þessu liafa tlhiuir kaldlyndu og eigingjörnu” Englar til leifear snúife, er svo eru opt og einatt kallafeir í ámælis skyni af mönnum þeim, er meta slík mannelskuverk, mefe óþreytandi framkvæmd framin en engum hávafea né hégómadýrfe, vettugis hjá glysgjörnu orfeagambri sínu um frelsi manna og efnislausu ópi og gapi um jafnrétti og brófeerni, sem verfer jafnskjótt sér til athlægis er eptir er grennslazt: „Sýn mér trú þína af verkum þínum”, og frelsi þitt í framkvæmdunum! Margt mætti afe vísu segja af þíngmálum Englendínga og laga- setníng nú sem optar, en vér skulum þó vera um þafe fáorfeir. Eitt af frumvörpum þeim, er rædd voru á þessu þíngi og sem nú er orfeife afe lögum , hljófcar um skipun læknamála á Bretlandi. Eptir nýmæli þessu er sett læknaráfe yfir England, Skotland og írland; í ráfe jietta eru nefndir menn frá öllum háskólum og öllum lækua- skólum á Bretlandi hinu mikla. Ráfe þetta á einkum afe hafa eptirlit mefe læknum, afe enginn fari mefe læknisdóma nema þeir einir, er keypt hafa leyfisbréf hjá læknisráfeinu; en allir þeir eru hæfir til afe fremja lækníngar, er híngafc til hafa verifc þafe afe lögum. Læknaráfe þetta á og afe semja nýja lyfgerfcarbók og breyta henni jafnskjótt er þeim jiykir hún ætli afe verfea á eptir tímanum. Afe líkindum verfcr skottulæknum eigi vært á Bretlandi eptir slíka skipun. Annafe ný- mæli hafa Englar gjört um betri skipun á sveitastjórn, einkum í þeim greinum, er almennar heilnæmis-reglur varfea. Nýmæli þetta er einkar merkilegt fyrir Englendínga; en vér getum eigi mikinn lærdóm af því dregifc, mefc því afe oss vantar alla þá stjórnarskipun á málum þessum, er þeir hafa, og einnig mörg af málefnunum sjálfum. Englar hafa fjölgafc vife sig einni nýlendu, j)ótt svo sé fremr í orfei kvefcnu. A þínginu var þafe lögtekife, afe landskiki sá í land- eign Breta á vestrströnd Vestrálfunnar, er gengr frá Kyrrahafi og ö’
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.