Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1859, Qupperneq 13

Skírnir - 01.01.1859, Qupperneq 13
Danmörk. FIÍÉTTIR. \ 5 Lögin 28. maí 1831 skiptu löggjöfinni milli fulltrúaþíngsins og konúngs; lögin 2. okt. 1855 skjóta nýjum löggjafa á milli þíngs og konúngs, þaí> er alríkisþíngib, er á fundi sína í Kaupmannahöfn, og sem einnig tekr þátt í löggjöf fulltrúaþínganna um almenn mannréttindi og eignarrétt, um skatta og aíira þegnskyldu”. þar aS auki nefnir hún ýms önnur múl, svo sem útboö til hersins og flotans, peníngasláttu, greinir alríkislaganna um ahaláætlunina, um bænarrétt í almennum málum, og um ríkisdóminn, er allt rýri stjórnarskipun Holseta. Um Láinborg segir nefndin, ab í opnu bréfi 20. desember 1853, 2. gr., sé stabfestr forn landsréttr manna þar, ab leita skuli atkvæba þíngsins um ný lög, en meh alríkis- skránni 2. okt. 1855 sé landsréttr þessi skertr á tvennan hátt, fyrst meb því, afe þíngiS hafi eigi verib spurt um breytínguna, eptir 56. gr. Vínarstatútunnar, svo og í öbru lagi meh því afe rýra um- ráfe þess yfir fjárhag sínum. — 2.) Nú þá er nefndin er búin a& leiba rök a& því, ab tilsk. 11. júní 1854, alríkisskráin 2. okt. 1855 og augl. 23. júní 1856 hafi breytt stjórnarskipun Holseta og Láinborgarmanna á móti 56. gr. í Vínarstatútunni, þá fer hún aí> sýna ofan á, aí> stjórnin hafi eigi efnt loforö sín vi& bandaþíugi&. Nefndin sty&r mál sitt á auglýsíngunni 28. janúar 1852 og á bréf- uih dönsku stjórnarinnar 6. des. 1851 og 29. janúar 1852, saman- bornum vib bréf stjórnarinnar i Austrríki 26. des. 1851. I auglýs- íngunni 28. janúar 1852 stendr nú, ab konúngr vili gefa hertoga- dæmunum stjórnarskipun um sín mál, og sí&an segir þar: (lf þessu skyni viljum vér búa til lagafrumvörp handa báfeum hertogadæm- unum (Slésvik og Holsetalandi), og leggja þau fram á þíngum þeirra til ráfeaneytis, samkvæmt 8. gr. tilsk. 28. maí 1831 og sífeustu grein tilsk. 15. maí 1834”. A alríkisþíngi 1857 varfe nú ágrein- íngr milli þeirra félaga Scheel-Plessens og Dana, viidi Scheel- Plessen skilja grein þessa svo, sem ætlazt væri til, afe þíng hertoga- dæmanna væri einnig spurt um alríkisskrána; en Danir sögfeu, afe þessa greip í auglýsíngunni væri einúngis afe skilja um stjórnar- skipun á þeirra eigin málefnum, en eigi á skipun alríkismála. Skilníngr greinar þessarar er vafasamr; en nú stendr í sendibréfi dönsku stjórnarinnar 6. des. 1851, afe þá sé áform stjórnarinnar, ^afe tengja alla landshlutana saman í eitt alríki mefe skipulegu og
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.