Skírnir

Årgang

Skírnir - 01.01.1859, Side 130

Skírnir - 01.01.1859, Side 130
132 FRÉTTIR. Yiftbætír. um stjóm furstadæmanna gjörr, ab eigi segir þar mei bemm orb- um, aít Blakklendíngar og Moldæíngar skyldi kjósa sinn mann hvorir þeirra, heldr einúngis; uaí> hvort hertogadæmií) um sig skyldi kjósa landstjóra”; er þaí) því eigi gagnstæbilegt oröum samníngsins, a& ])au skyldi kjósa einn hinn sama mann, þótt aubsætt sé á öllum anda e&r þý&íngu samníngsins, a& ætlazt var til a& þau kysi sinn mann hvort. Frakknesk blö& hafa nú lýst því, a& Napóleon hafi haft undirmál í samningi þessum og a& hann hafi bori& hér erindi Rússa keisara, me& því þau hafa leitazt vi& a& sanna, a& Kuza sé rétt kosinn eigi a& eins eptir or&um heldr og anda sanmíngsins, er tngan sta& getr átt, því öllum má ljóst vera, a& hvorki vildi Tyrkland, Austrriki né England a& svo væri, og í annan sta& lét Napóleon svo, þá er samníngrinn var gjörr, a& hann hyrfi frá því a& vilja steypa stjórn furstadæmanna saman. Allmiklar dylgjur hafa og gengih um þa&, a& borife hafi veri& fé á kjósendr Kuzu, og a& ])a& fé hafi komiö frá Rússlandi og Frakklandi. — Nú er Tyrkja soldán hratt kosníngunni og skaut málinu til þeirra, er samníng þenna höf&u samiö, þá var enn kvatt til fundar til a& ræ&a gildíng kosníngarinnar. Hefir nú veri& enn sem fyrr, a& Austrríki hefir veitt Tyrkja soldáni, en þeir fylgdust a& keisararnir Alexander og Napóleon; England var fremr sinnandi soldáni, en vildi þó eigi gjöra þetta a& kapps- máli, sízt a& sinni, me&an svo ófri&Iega á horf&ist. Eptir því sem rá&a er af sí&ustu fregnum, þá er svo a& sjá, sem kosníng ' Kuzu ver&i eigi ónýtt, en aptr á mót ver&i furstadæmunum fyrir- muna& a& renna saman og Kuzu eigi sí&r a& gjöra ni&ja sína arf- genga a& tign þeirri, er hann nú nýtr. Allir þeir er nokkur kynni haft hafa af Napóleoni keisara- frænda, eigi sí&r konur en karlar, munu ver&a léttbrýnii; vi& þá fregn, a& nú er hann kvonga&r. Optlega hefir sú fregn flogiö, a& hann hef&i lagt hug á eina e&r a&ra þý&verska tignarmey, og þá er hann fór hérna um ári& til Berlinnar, til þess að bera fri&arorb milli Svissa og Prússa konúngs, þá var þeirri för haps þegar snúib í bónor&sför; optar hefir þetta a& bori&, og svo má kalla, a& eigi hafi keisarafrændi þessi hinn únglegi og þriflegi mátt svo hreifa sig úr sporunum, a& hann væri eigi ó&ar kenndr vi& kvonbænir. En nú haf&i Napóleon seti& um kyrt næstum árlangt, hvort sem þa&
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142

x

Skírnir

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.