Skírnir

Årgang

Skírnir - 01.01.1859, Side 134

Skírnir - 01.01.1859, Side 134
136 FRÉTTIR. Viftbætir. ur; þeir sendu og Cowley (Káli), sendiherra sinn í Parísar borg, til Vínar í fribarerindum og til þess aö fá Austrríkis keisara til a& koma á fund met) þeim. Lítill et)r engi vart) þó árangrinn af fert) þeirri. Nú hefir þó Austrríki heitií) af) koma á fundinn og lofaí) at) ræí)a um endrbætr á stjórnarhögum ítölsku ríkjanna; en þat> hefir heimtafe aptr í móti, at) Frakkland og Sardinía legtii nifir vopn sín át)r á fund væri gengit), hét þaf) og sjálft ab gjöra svo af sinni hálfu. Napóleon kvab svo skyldu vera, en vildi þó at) fundrinn skyldi fyrst ræta, hversu þat> mætti vera og at) því fara; en sífian kvabst hann sjálfr engan herbúnab haft hafa, svo þetta gæti eigi náb til sín, og til Sardiníu gæti þab heldr eigi náb, nema ef mabr þaban fengi rétt til ab sitja á fundinum og gefa atkvæbi meb hinum um málib. Austrríkismenn vildu nú fyrir víst eigi, ab Sardiníngar fengi sæti á þessum fundi og kröfbust þó ab þeir legbi nibr vopnin, en eptir tilmælum Austrríkismanna hétu Englendíngar Sardiníngum, ab þeir skyldi ábyrgjast þeim ab Austrríkismenn skyldi eigi á þá rábast, ef þeir legbi af sér vopniu. En er þab fékkst eigi, stúngu Englendíngar ab síbustu upp á, ab Austrríkismenn, Frakkar og Sardiníngar Iegbi allir nibr vopn sín , ebr stöbvubu herbúnab sinn; þá skyldi og Sardiníngar fá sæti á samkomunni, en sitja þó skör lægra en meginþjóbirnar. En meban þessu fór fram, sendu Austr- ríkismenn Sardiníngum 19. apríl þann bobskap, ab þeir skyldi þegar á þriggja daga fresti hafa lagt nibr vopn sín og sent frá sér libs- menn þá, er til þeirra höfbu hlaupib víbs vegar ab frá Italíu, ella mundu þeir taka gjöld á sjálfum sér. Bobskapr þessi líkabi Englum og Prússum illa og mæltu þeir fastlega í móti; en nokkrum dögum síbar hefir lib Austrríkis keisara rábizt inn í Sarbiníu, og keisarinn bobab Sardiníu og Frakklandi stríb á hendr (27. apríl). Er nú eptir ab vita hvab á eptir kemr; en svo virbist, sem nú sé hin skæba álm öld komin, og má kalla, ab engi hlutr sé nú óttalauss í heimsálfu vorri.
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142

x

Skírnir

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.