Skírnir - 01.01.1872, Qupperneq 104
104
Þýzkaland.
ur og langur í fulltrúadeildinni, og fylgdu þeir nú Bismarck, er
hafa opt á3ur þreytt vi8 hann atgerfi sitt og mælsku (Lasker>
Virchow og fl.), en högg hans sjálfs voru alstaðar hin þyngstu, og
nú hjó hann til beggja handa. í mótgönguflokkinum voru þeir
helzt fyrir sókninni: Mallinckrodt og Reichensperger frá West-
phalen, og Windhorst greifi frá Hannóver.1 í fyrstu atreiBunum
var talaö um breytinguna á kirkjudeild stjórnarinnar, og þeir
Windhorst og Mallinckrodt kærÖu þaö um leiö, aö kaþólskir menn
væru mjög settir hjá viö embættaveitingar. Hjer svöruÖu ýmsir
— og meöal þeira Falk, hinn nýi ráÖherra kirkjumálanna, en
Bismarck vísaöi hvorutveggja haröast af höndum. Tvídeiling kirkju-
stjórnarinnar væri frá 1841 , en þá heföi landstjórn og lög veriö
önnur en nú, þar sem allir trúarflokkar nytu jafnra rjettinda.
Hann mundi t. a. m. taka fegins hendi viÖ dugandi kaþólskum
manni í ráöaneytið, ef byðist, en kaþólski flokkurinn á þinginu
væri þó þeim köppum skipaður, að hann mundi sjást fyrir áöur
hann gerði þá að sessunautum. það væru menn, sem beittu trú-
arfræði sinni til þvingunar við embættismenn ríkisins — og jafn-
vel til að spana þá til óhlýöni við iandslögin, en gerðu guðfræðis-
atriöi aö umræðuefni á almennum málfundum. þaö væru menn,
sem drægju alla þá í sinn flokk, er einhverra orsaka vegna væru
Prússaveldi óvinveittir, og sjer heíði brátt orðið ljóst, í hvert efni var
komið, er hann kom heim frá Frakklandi og sá, að Windhorst
var hjer í broddi fylkingar. Hann hefði sjeð, aö sú miðfylking
þingsins stóö búin til atgöngu við stjórnina. Stjórnin hlyti því að
bera h'önd fyrir höfuö sjer, og þó öllum trúarflokkum væri unnt
fulls frelsis, þá gæti hún eigi leyft neinum þeirra aö seilast út
fyrir þeirra eigið ráöasviö, eða biskupunum að setja þá af embætti,
er stæöu í þjónustu ríkisins. — Reichensperger talaði um, að hinu
guðrækilega uppeldi mundi niður drepið, og fólkinu yrði það að
hneyxli, er alþýðuskólarnir losnuím við kirkjuna, en Yirchow
• eptir hvert stríðið hefl jeg snúizt meir og meir af) þingstjórnarhátt-
um« (þ. e. fælst frá hervaldsflokkinum og jungherrunum).
’) Fjrrum rábherra Georgs konungs timmta.