Andvari - 01.01.1881, Qupperneq 38
34
Um ráðgjafa-
baráttunni og eigi væri prúttinn um hvað hann byði
þjóðinni, ef hann hefði sitt fram með einhverju móti.
Kvaddi hann því nefndan dag þann mann til forsætis-
'ráðgjafa, er óvinir bans hafa síðan einatt kallað »blóð-
varginn með stálbjartað»: — Bismarck-Schonhausen.
Átján dögum síðar var rimman milli stjórnar og þings
orðin svo römm, að stjórnin neitaði (ll.Okt.) aðþiggja
fjárlög þau, er fulltrúadeildin bauð, og samþykti herra-
deildin óbreytt fjárlagafrumvarp stjórnarinnar. Bismarck
stjórnaði þá fjárlagalaust, heimti inn skatta og galt
gjöld og fór að öllu af einræði miklu. Ég skal ekki
rekja hér þá löngu stjórnardeilu þeirra ára, hversu Bis-
marck sleit þingi, takmarkaði með konungsboði einu
saman prentfrelsið og ofsótti frjálslynda blaðamenn,
leysti upp þing (1863), neitaði heila þingsetu að virða
þingið viðtals, og neitaði 1864 og 65 enn sem fyrri að
staðfesta fjárlög þau, er þingið samþykti, og lét konung
loks gefa út bráðabyrgða-fjárlög 5. Júlí 1865. Á þessum
sömu árum óxu æ misklíðir milli Prússa og Austrríkis-
manna, var Bismarck mjög fram um að hefja ófrið og
á því hafði þjóðin og inn mesta áhuga. Vorið 1866 brauzt
styrjöldin út. Bismarck og ráðaneytið hafði hingað til
haft á sér beizkasta batrallrarþjóðarsinnar; en f ænska
hans og gongi gagnvart Austrríki olli því, að nú kom
annað hljóð í strokkin, og óx honum mjög þokki með
þjóðinni. Árangrinn af því var sá, að við kosningarnar
(3. Júlí) um sumarið urðu stjórnarsinnar svo ofan á, að
þeir urðu í meiri liluta, er þingið kom saman (5. Ágúst).
Leið nú eigi á löngu áðr leitað var sainþykkis þingsins
á eins konar syndakvittunarlögum («Indemnitatsgesetzii)
fyrir stjórnina, cr löghelga skyldi ráðsmensku hennar
öll þau ár, er ríkinu hafði stýrt verið sumpart fjárlaga-
laust og sumpart með bráðabyrgða-fjárlögum. Náðu þau
lög fram að ganga 3- Sept. með 230 atkvæðum gegn 751.
) Meyer: Hdl. allgm. Wiss.. Leipzig 1878, II, bls. 1544.