Eimreiðin


Eimreiðin - 01.07.1950, Qupperneq 76

Eimreiðin - 01.07.1950, Qupperneq 76
228 SKRÚÐUK EIMREIÐIN fóru að stunda fiskveiðar frá Vattarnesi. Fengu þeir ofl ieyfi til veiða í Skrúð og notuðu liáf. Tók þá landinn upp sömu að- ferð, þar sem þeim fannst liún mundi fljótvirkari. En það heyrði ég góða veiðimenn með gömlu aðferðinni draga í efa, því fugl- inn lærði fljótt að varast liáfinn, þar sem liann var notaður dag eftir dag, þótt fyrst hefði mátt leggja hann yfir fuglinn á hill- unum og draga liann þannig unnvörpum. Eins og drepið er á hér að framan, er ógrynni af fugli 1 Skrúð. Mest her þá á öllum tegundum svartfugls, auk ritu, fýi® og súlu. Fram yfir s. I. aldamót sást þó aldrei fýll í Skrúð, en nú á síðustu áratugum hefur lionum mjög fjölgað, og er liann nú farinn að leggja undir sig hól, sem áður voru alsetin öðrum fugli. Sama er af súlunni að segja. Hún hefur eigi sézt í Skrúð fyrr en 4—5 seinustu árin. Nú telja kunnugir, að s. 1. sumar muni liafa orpið þar 75—100 súlur. Eigi munu þeir, sem veiði- rétt eiga í Skrúð, fagna þangaðkomu fýlsins. Virðist liann vera liinn mesti yfirgangsseggur og flæma á burt sér meiri nytjafugla af þeim stöðvum, sem hann vill taka sér bólfestu. Einnig verpii' þarna talsvert af mávum. Þessir fuglar, sem hér hafa verið nefndir, eru þeir, sem kalla má að séu staðbundnir í Skrúð', eða verpi þar á liverju ári. En margar fleiri fuglategundir konia þangað til varps, ár og ár í senn. I kvæði því, sem um getur hér að framan, eftir séra Ólaf Indriðason, segir liann um fuglalífi^ í Skrúð: Þar er hufsúla og már, þar er liaftirðill smár, þar eru lirafnar og lundar og skarfar, þar er æður og örn, þar sín ótal mörg hörn elur svartfugl og skeglurnar þarfar. Skal engum getum að því leitt, livort allar þessar tegundm fugla hafa nokkurntíma orpið í Skrúð. En auk þeirra, sem ég hef hér að framan talið staðbundna þar, lief ég fundið þar hreiður eftirtaldra: Fálka, lirafna, teistu, máríuerlu, sólskríkjiR kríu, litlutoppandar og æðarfugls. En þó munu sumir þessii fuglar vera mjög fátíðir þarna. Meðan nóg fólk var í sveit, var ætíð mannmargt á Vattar- nesi, en undir þá jörð liggur Skrúður, enda var þar alltaf tvi-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152

x

Eimreiðin

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Eimreiðin
https://timarit.is/publication/229

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.