Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.1997, Qupperneq 89

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.1997, Qupperneq 89
Jónas Gíslason Dómurinn segir berum orðum, að síra Jón Einarsson, sem hafði erkibiskupsveitingu á staðnum, hafi verið íjarverandi í fjögur ár og ekki veitt staðnum neina forstöðu. Hér er fengin sönnun þess, að síra Jón Einarsson hefur dvalizt erlendis þennan tíma. Þess vegna sat hann ekki staðinn. Hann hefur komið heim til Islands haustið 1527, eftir þriggja ára fjarveru. Enginn efi er á því, að síra Jón notar þessi ár ytra til að menntast og ferðast um. Má telja líklegt, að hann hafi komið til Þýzkalands og kynnzt siðbótinni þar, en hún breiddist óðfluga út um landið. Hafi síra Jón Einarsson snúizt til fylgis við siðbótina, hefur það verið á þessum árum. Hann væri þá fyrsti íslenzki maðurinn, sem vitað væri um, að gjörzt hefði fylgjandi siðbótinni. VI Þegar síra Jón Einarsson kemur til íslands, sennilega haustið 1527, fer hann í Skálholt. Hann hafði að vísu erkibiskupsveitingu fyrir Odda, en þangað gat hann ekki farið fyrr en í næstu fardögum eða í maílok 1528.Hann dvelst því í Skálholti þennan vetur, enda hafði hann eflaust átt þar búsetu, áður en hann fór utan, allt frá því hann sleppti Reykholti 1518. Sennilega hefur hann verið ritari Ögmundar eða unnið fyrir hann, því að auk þess sem hann er vottur í Skálholti 23. marz 1528,49 er til bréf frá 3. apríl 1528, sem ritað er með hendi síra Jóns Einarssonar.50 Bréf þetta er í Fornbréfasafni talið ritað með hendi Ögmundar biskups, en það er rangt. Stefán magister Karlsson hefur bent mér á, að þetta bréf er með sömu hendi og þau önnur bréf, sem Árni prófessor Magnússon hefur sýnt fram á með gildum rökum, að síra Jón Einarsson hafi ritað.51 Um vorið, þegar síra Jón Einarsson tekur við Odda, verður ágreiningur með honum og Ögmundi biskupi út af tekjum staðarins seinustu Qögur árin. Síra Jón gjörir kröfu til þess, að þær verði greiddar til sín, en Ögmundur biskup telur, að hann hafi mátt hirða tekjur staðarins, enda hafi hann útvegað staðnum forsjá í fjarveru síra Jóns. Um það fjallar fyrrnefndur dómur frá 8. júní.52 Síra Jón Einarsson er óánægður með þessi málalok. Birtir hann opið bréf, þar sem hann kærir yfir yfirgangi Ögmundar biskups við sig. Kærur hans eru fjórar: 49 50 51 52 DI-IX:367. DI-IX:369. DI-IX:379, aths. Árna Magnússonar. DI-IX:378. 87
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.