Læknaneminn


Læknaneminn - 01.04.1994, Qupperneq 94

Læknaneminn - 01.04.1994, Qupperneq 94
Mynd 3. Þrýstingsloftbrjóst í vinstra brjóstholi með hliðrun á líffœrumyfir til hœgri. Astunga með grófri nál geturverið lifsnauðsynleg. skyndilegs brjóstverks. Þetta kemur fyrir hjá fólki á öllum aldri, en í eldri aldurshópum sést þetta oftast hjá sjúklingum með króníska lungnasjúkdóma. Loftbrjóst án sýnilegs lungnasjúkdóms erhins vegar sjúkdómur yngra fólks, sérstaklega karla, en hlutfallið milli karla og kvenna er 6/1. Verkur er yflrleitt hliðlægur og versnar við hreyfingu og innöndun líkt og takverkur vegna bráðrar fleiðrubólgu. Hann byrjar oftast mjög skyndilega með sárum sting. Sé lekinn mikill fylgir andþyngsli og mæði. Viðsvokallaðþrýstingsloftbrjóst,þarsem loft kemst inn í fleiðruna við innöndun en ekki út aftur, eykst þrýstingur inni í brjóstholinu jafnt og þétt og lungað fellur saman og veldur hliðrun á miðmæti og líffærum þess. Þessu fylgir mikil andnauð og mæði og er lífshættulegt ástand (mynd 3). Il-D. Sjúkdómar í miðmœti (Mediastinum) Sjúkdómar í miðmæti geta orsakað verk sem er yfirleitt undirbringubeini,enleiðirgjamanuppíháls og aftur í bak. Einnig getur hann leitt út í báða handleggi. Sé um ertingu á fleiðru að ræða,versnar þessi verkur við innöndun. Ein algengasta ástæðan er illkynja æxli og aðdragandi verks þá gjarnan langur. Bráðar sýkingar með skyndilegum verk undir bringubeini koma þó fyrir, t.d. við leka frá sprungnu vélinda eða í kjölfar lungnasýkingar. III. SJÚKDÓMAR í VÉLINDA A. Bólga í vélinda B. Vélindakrampi C. Götun á vélinda III-A. Bólga í vélinda (Oesophagitis) Bólga í vélinda er algeng orsök brjóstverks. Astæðan er yfirleitt bakflæði á súram meltingarvökva magans upp í vélinda vegna starfrænnar traflunar á vöðvum í neðsta hluta vélindans og þindarslits. Þetta veldur sviðatilfinningu undir bringubeini, svokölluðum brjóstsviða sem er mismunandi mikill og getur orðið að sáram verk. Þessi tilfinning leiðir stundum upp í háls og út í handleggi og getur því líkst hjartaöng. Oft fá sjúklingar með þindarslit súran magavökva upp í munninn (nábít) og uppköst geta fylgt. Þessi einkenni eru yfirleitt verst eftir máltíðir, sérstaklega stórar máltíðir og oft era særindi og erflðleikar við kyngingu. Einkenni eru verri ef sjúklingurliggurflatureðabograren lagast íuppréttri stellingu. Sýrubindandi lyf slá yfírleitt vel á þessi einkenni. Eins og áður segir er staðsetning verks og Ieiðni sú sama og við hjartaverk og getur oft verið erfítt að greina þama á milli. Sérstaklega þegar haft er í huga að sjúklingar með bólgu í vélinda geta fengið samdrátt í vélinda sem nítróglýcerín slærá eins og við hjartaöng. 84 LÆKNANEMINN 1 1994 47. árg.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182

x

Læknaneminn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Læknaneminn
https://timarit.is/publication/1885

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.