Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1859, Qupperneq 14

Skírnir - 01.01.1859, Qupperneq 14
16 FUÉTTIR. Danmörk. samkynja stjórnarbandi, á lögskipa&an hátt, |). e. meí) rábi full- trúaþínganna í hvorju hertogadæminu um sig (Slésvík og Holsetalandi) og meb samþykki ríkisdagsins í Danmörku”. Grein þessi í bréfinu er nú svo Ijóst orbub, ab enginn vafi getr á því leikib, sem og er kunnugt, ab stjórnin ætlabi |)á ab velja þann veg, er hún síbar slepti, ab búa fyrst til frumvarp til alríkislaga og leggja þab fram á þíngunum á þann hátt, sem segir í bréfinu, og síban breyta stjórn- arskipun landshlutanna þar eptir. Nefndin bendir nú til þessa og segir, ab skilja verbi auglýsínguna. eptir því, svo ab þab sé aubsætt, ab danska stjórnin hafi lofab og bundizt í ab leita atkvæbis þíng- anna í hertogadæmunum um stjórnarskipun alrikisins; nefndin segir og, ab þjóbverjar hafi skilib þetta loforb svo ábr, þeir hafi lýst því yfir vib dönsku stjórnina, ab þeir þekktist þetta loforb og reiddi sig á þab, og síban hafi danska stjórnin játab því; loforb þetta sé því nú orbib sáttmáli milli þjóbverja og Dana, er hvor- ugir megi rjúfa upp á sitt eindæmi. þá hyggr og nefndin, ab stjórn Dana hafi heitib því í samníngum sínum vib þjóbverja, og tekib þab fram í auglýsíngunni 28. jan. 1852, ab hertogadæmin skyldi njóta sjálfsforræbis og jafnréttis á vib hina landshlutana í alríkinu; en því sé eigi framgengt orbib, því hertogadæmin sé í minna hlutanum á alríkisþínginu, þar sem þau hafi eigi nema 33 atkvæbi gegn 47 — hér er aubsætt, ab bandaþíngib skilr Slésvík meb undir nafninu hertogadæmi —; í leyndarrábi konúngs hafi og dönsku rábgjafarnir yfii;burbi, því þeir sé miklu fleiri en hinir, en af slíku sé hertogadæmunum mikill háski búinn, einkum meb því ab rábgjafarnir skuli ræba mál þab á rábgjafastefnu, ef alríkis- þíngib greinir á um þab vib landshluta nokkurn, hvort mál sé sameiginlegt ebr sérstakt (22. gr. alríkiskr.). þá þótti og nefnd- inni þab nibrun, er skipab væri í alríkisskránni, ab álitsmál þíngsins skyldi ritub eingöngu á dönsku (38. gr. alríkisskr.), og sýna meb öbrum fleiri dæmum vibleitni Dana til ab setja þýzku landshlutana skör lægra en hina. — 3) Um samhljóbun alríkislaganna vib frum- lög bandaþíngsins, þá getr nefndin þess, ab 5. gr. alríkislaganna, er hljóbar um eibstaf konúngs og ab leýndarrábib skuli stjórna, þar til eibr sé unninn, sé eigi samkvæm bandalögunum; þá sé og 49. grein gagnstæbileg frumlögum þeirra, meb því ab í þeirri
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.