Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1859, Qupperneq 32

Skírnir - 01.01.1859, Qupperneq 32
34 FRÉTTIR. Damnörk. væri og hækkub. En þá fundu menn þafe ráfe, afe meta launavife- bótina í byggi, eins og verfe þess væri réttr mælikvarfei fyrir verfe- lagi á öllum lífsnaufesynjum embættismanusins. Nú hafa menn breytt svo til, afe leggja allar korntegundir saman, og reikna sífean launavifebótina eptir mefealverfei allra þeirra, og verfer þá launavifebót þessi greidd „eptir mefealverfei allra mefealverfea”. {>afe er og nú sem áfer, afe eigi njóta hér aferir af en þeir, sem annars þiggja laun sín í peníngum. Enn skulum vér geta tveggja frumvarpa. Annafe þeirra var um niferjöfnun til jafnafearsjófeanna í Danmörku, og hefir einkum tvö atrifei afe geyma; er annafe atrifeife svo, afe þurfi afe jafna meiru en 64 sk. nifer á tunnu hartkorns, þá skuli þafe eigi mega, án þess þafe sé lögtekife á þíngi Dana; en hitt atrifeife er í því fólgife, afe jafnafe sé nifer á fleiri skattstofna en nú er gjört. þetta mál getum vér gjört oss vel skiljanlegt, mefe því afe líkt hagar til á landi voru mefe jafnafearsjófeina, og afe minnsta kosti fylgja skipun þeirra báfeir þeir höfufegallar, sem nú voru nefndir, afe álögurnar geta hækkafe endalaust, eptir eintómum vilja og bofei landstjórnarinnar, og skattstofninn efer gjaldstofninn er eigi nema einn, þafe er tíundar- bært lausafé, þar sem þafe er iandeignin í Danmörku. Eptir mefe- alverfei á tunnu hartkorns verfer 64 sk. skattr af hartkorns tunnu hverri eigi meira en 2 sk. af lausafjárhundrafei hjá oss. þá var og í frumvarpinu stúngife upp á, afe aukaútsvar til fátækra skyldi greife- ast af fleirum skattstofnum en nú er títt. Frumvarp þetta kom nú fram einkum í fyrirspurnar skyni, efer mefe öferum orfeum, sem bendíng til stjórnarinnar afe leggja sjálf frumvarp fram á næsta þíngi um þetta efni. Menu geta og sagt, afe tilgangrinn mefe þetta frum- varp og mörg önnur fleiri frumvörp, er nú komu fram á þínginu, væri hinn sami sem er mefe bænarskrár, og munrinn væri enginn, ef bænarskráin heffei afe geyma jafnglöggvar uppástúngur sem frum- varpife. Hitt frumvarpife var þannig. „Hverjum þeim manni, er ritafe hefir bónarbréf um eitthvert mál, er hann sjálfan varfear, efer kæruskjal um afegjörfeir einhvers embættismanns vife sig, og sendir þafe yfirvaldinu, þá skal honum gefinn kostr á afe sjá mefemæli efer álit yfirvaldsins, er þaö ritar mefe bón hans efer ákæru, og afe stínga nifer um þau penna, enda hafi hann krafizt hvorstveggja í bónar- bréfi sínu efer kæruskjali. Nú fellst stjórnin, efer hverr sá annarr,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.