Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1859, Qupperneq 76

Skírnir - 01.01.1859, Qupperneq 76
78 FRÉTTIK. ÞjáðverjaUitd* úr neinu, eru samt líkindi til, aö [lab muni verfea ])á er stormr stjórnbyltínganna dregr næsta sinn yfir löndin og skelfir stjórnendr- na. Bandaþíngib hefir of lítib vald til þess, aí> þjó&verjaland geti verib eitt bandaríki, og |>ab hefir of mikib vald til þess, ab hvert bandaríkib um sig geti heitib sjálfu ser rábandi. Stjórnvafn- íngar þessir eigu mikinn þátt í því, ab þjóbverjar ræba mikib, gjöra talsvert, en framkvæma næsta lítib. Svo bætist og þab hér á ofan, ab Austrríki og Prússland eru tvö af meginríkjum Norbrálfunnar, og eru því ab valdinu til meb annan fótinn inni í þýzka samband- inu, en meb annan fyrir utan þab; þó á þetta sér einkum stab meb Austrriki, því þab á og stórar víblendur, er eigi lúta undir þýzka sambandib: Ungaraland, Gallizía, og fleiri hérub önnur þar í grennd, svo og Langbarbaland og Mæland; í fám orbum, miunstr hluti Austr- ríkis liggr innan landamæra þýzka sambandsins. Meb því nú ab Austrríki og Prússland eru tvö af meginríkjum Norbrálfunnar, eigu þau opt málum ab skipta vib önnur ríki, og semja þau þá um málin í sínu nafni sjálfs; en þau geta og opt lent í ófribi vib önnur lönd einmitt fyrir þá sök, ab þau eru meginríki, og leitt svo sambandslöndin |>ýzku i þau vandræbi meb sér. En hitt er eigi tiltökumál, ab þau rába mestu á bandaþíngi þjóbverja og í öbrum bandamálum, því þau eru svo miklu voldugri en hin bandalöndin, enda rába þau og úrslitum allra þeirra mála á bandaþínginu, er þeim er nokkub umhugab um. þess hefir verib getib í fyrra (sbr. Skírni 1858, 82 bls.), ab Prússa konúngr fól Vilhjálmi bróbur sínum á hendi ab rába ríkjum í sinn stab, meban hann væri sjúkr, og tókst Vilhjálmr þá ríkis- stjórnina á hendr. Prússa konúngi hefir eigi batnab sóttin, og er því nú svo komib, ab Vilhjálmr konúngsbróbir ræbr þar ríkjum sem réttr ríkisstjóri, en eigi ab eins sem fullræbismabr Prússa kon- úngs. þá er Vilhjálmr hafbi tekib vib ríkisstjórn, vísabi hann Man- teuífel og öllum hinum rábgjöfunum úr embætti og tók sér abra nýja rábgjafa; hann kvaddi og til þíngs og vann eib ab stjórnlög- unum, sem lög mæla fyrir um rikisstjóra; hann lofabi og mönnum ab kjósa frjálslega til þíngs, og varb hann af öllu ]>essu næsta vin- sæll. Menn þykjast þess vísir, ab Prússar hafi breytt til batnabar, því þótt ríkisstjóri þeirra sé eigi sérlega frjálslyndr mabr, þá muni hann þó taka langt fram konúngi þeirra, meban hann sat ab völd-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.