Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1872, Qupperneq 17

Skírnir - 01.01.1872, Qupperneq 17
INNGAIÍGUR. 17 laginu* og ráSum þess, hafa getur manna og sögusagnir opt orSiS heldur ýkjulegar eða einherar ógnaspár. Menn hafa t. d. sagt, a<5 þaS hefbi grafiS svo um sig á Englandi, a<5 hjeöan mætti vænta skelfilegustu tiSinda; menn af öllum stjettum væri bendlaftir viS paö, og vi8 því væri búi8 þá og þegar, a8 Lundúnum yr8i hleypt í loga — álika og París í fyrra vor —, en því yr8u svo samfara mor8 og rán, og sem har8fengilegast mundi Ieita8 a8 ná öllum au8num úr bánkanum (enska). þa8 er þó líkast, a8 Lun- dúnanefndin berist anna8 fyrir en a8 „bíta svo nærri greni“, enda hefir sljórnin enska alls ekki láti8 bera á neinni hræBslu. Glad- stone (stjórnarforsetanum) fórust svo or3 fyrir skömmu, a3 hjer væri vi8 engri hættu búi8, og þó enn færi í bága me8 „vinnu“ og „au8i“, þá mundi enska þjóSin kunna rá8 til, a8 slíkar misklígir fengju þær lyktir, er öllum gegndu bezt. Álíka og þjóSverjar treysta uppfræBingu fólksins, eins treysta Englendingar frelsinu og haghyggni landsbúa, og því hafa hvorugir amazt vi8 „Inter- nationale“ a8 svo komnu. Ö8ru máli gegnir um su8urlönd álfu vorrar, þar sem alþý8an er bæ8i skjótlynd og skammhyggin, en hefir til skamms tíma átt a8 venjast byltingum e8a ófrelsi. Stjórn- in á Frakklandi reynir líka, sem von er, a8 reisa rammar skorSur vi8 fjelaginu, og þau lög eru borin upp á þinginu, a8 hver frakkneskur ma8ur, sem í því er, skuli hafa fyrir gert þegn- rjetti sínum. Á Ítalíu, Spáni og í Belgíu hafa menn vilja8 útrýma fjelaginu me3 forboSum, e8a dreift fundum, e8a látiS oddvitana sæta gjöldum e8a varShöldum, en slíkt hefir þó lítiB tjáS, því bæ8i er, a8 su8urbúar kunna manna bezt a3 fara me8 leyndar- samtök, og a8 §elagi8 hefir til þessa fari3 helzt huldu höf8i og komi3 sjer þó fram vi8 alþý3una meir en nokkurn varSi. í fyrra sumar renndi þa3 önglum sínum í Danmörku, og runnu all- margir strax á agni8, sem geti8 skal í þessa lands þætti. Hafi „alþjó8afjelagi8“ þau stórræ8i me8 höndum, sem því eru eignuB, e8a ætli þa8 sjer a8 koma öllum þeim hefndum fram, sem sumir H8ar þess — einkum frá París og Frakklandi — hafa í hámælum1, þá er eigi furSa, þó af því standi allmikill ótti, *) þessir menn láta það opt í Ijósi og segja þaS sannfæring sína, að upp- Skírnir. 1872. 2
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.