Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1872, Qupperneq 117

Skírnir - 01.01.1872, Qupperneq 117
AUSTURRÍKI. 117 aldri tjá aS neikvæSa forræSiskröfum höfuSlandanna, eSa gera alríkisskrána aS þeim þvingunarlögum til einingar, sem þjóSverj- ar vilja. Einn af þeim var Hohenwart greifi, sem var fyrir stjórn vesturdeildarinnar í fyrra, en hefir nó or8i8 a8 víkja ór sæti me3 sínu rá8ali3i fyrri skörungum þjóSverja. Vjer gátum þess í fyrra, hversu æfir og uppvægir þeir voru or8nir hæ8i á þingi og utan- þings, en stormurinu óx þó drjógum eptir þa8, a3 vjer lukum frjettagrein vorri frá Austurríki. Anton (Adolf) Auersperg (fursti) hjelt í fyrra (4. jólí) har8a og ákafa ræ8u í herradeildinni gegn stjórnlnni, og mátti af henni sjá álit og alla málstöB þjóSverja. Mþa8 er satt“, sag8i hann, „a8 hinum fyrri ráSanautum keisarans hefir sjezt yfir, en mesta yfirsjónin er þó só, a8 þa8 rá8aneyti skuli vera til, sem vjer höfum nó!“ þa8 væri vitlaust, a8 ætla sjer a3 ná einingu vi8 deiling, heild vi3 sundrung, e8a friBi inn- anríkis fyrir samsmál vi8 þá, er friSinn vildu rjófa. þa8 væri óhugsandi, a8 landsþing í Böhmen me8 fullu landsforræSi gæti átt sjer sta8 samsíSis „ríkisrá3inu“ (í Vínarborg). Ef menn Ijetu slaka til vi3 fjendur ríkisins, þá yr8u þeir heimtufrekari og svæsn- ari; mundu kóga og undiroka hinn þýzka þjóSfiokk, en ríki8 mundi þá og lí3a undir lok.------— „Einmitt á sama tíma“, sag8i hann í ni8urlagi ræBunnar, „sem hi8 þýzka þjóSerni hrósar fagrasta og frægilegasta sigri á ö3rum stö8um, hugsa menn til þess í Aust- urríki, a3 svipta ríkinu af enni sögulegu þjóSversku undirstöSu og færa þa8 á slafneskan stofn. J>a8 eru þjóBverjar, sem hafa sýnt hjer mest umhurBarlyndi og sáttgirni, og haldiS fram miBlunar- málum (?). A þýzkri starfsemi, þýzkum si8um og þýzku rjettar- fari hafa þau María Theresía og Jósef annar reist þa8 riki, sem vjer lifum í Sá finnst enginn me8al þjó8verja í Austurríki, a8 hann renni hug e8a óskum eptir neinu fyrir utan þess endimerki a8 hann sje eigi haru Austurríkis me8 önd og lífi. En hamingjan gefi, a8 þar komi þá aldri, a8 þjó8verjum finnist, sem þeir eigi erlendisvist í Austurríki! Ver8um vjer þess valdir, mun þess og sárlega i3razt; því yr3i þá og líkast, a8 óyndi og megn þreyja rækju hugina til átthaganna!“. Hohenwart svaraSi þessum þjósti og afaryrSum me8 mestu stillingu, en var3 þar heldur meinlegur, er hann minnti hina á tilraunir þeirra, og hvernig allt hef3i dott-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.