Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.1997, Qupperneq 100

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.1997, Qupperneq 100
Fáeinir þankar urn prédikunina Dæmi um kristna prédikun í frumsöfnuðinum Hvert var innihald þessara prédikana? Þær vegsömuðu Krist! I næstu prédikun sinni, eftir að hann hafði læknað lama manninn við Fögru dyr, segir Pétur m.a: „Gjörið því iðrun og snúið yður, að syndir yðar verði afmáðar. Þá munu koma endurlífgunartímar frá augliti Drottins og hann mun senda Krist, sem yður er fyrirhugaður, sem er Jesús (Post. 3:19-20). Og vitnisburður Péturs frammi fyrir ráði Gyðinganna hljóðar svo: „Ekki er hjálpræðið í neinum öðrum. Og ekkert annað nafn er mönnum gefið um víða veröld, sem getur frelsað oss“ (Post. 4:12). Þegar Gyðingarnir reyndu að þagga niður í þeim, svöruðu þeir íullum hálsi: „Framar ber að hlýða Guði en mönnum“ (Post. 4:29). „Vér erum vottar alls þessa, og heilagur andi, sem Guð hefur gefið þeim, er honum hlýða“ (Post. 4:32). Og við sjáum hið sama hjá Páli. Þannig prédikuðu postular Jesú í ífumsöfnuðinum, eftir að þeir höíðu þegið gjöf heilags anda. Okkur er falið að flytja sama boðskap. Og þannig á að prédika. Prédikunin á aðeins að uppheíja Krist, en aldrei prédikar- ann sjálfan. Hann gæti þá skyggt á Krist. Verum hreinskilin. Oft er erfitt að biðja eins og Jóhannes skírari: Hann á að vaxa, en ég að minnka! En þetta á að vera bæn hvers kristins prédikara. Prédika Krist Oft er erfitt að láta prédikunina snúast um Krist. Það er svo langtum auðveldara að tala um flest annað: Trúrækni, siðferðilega breytni, góð verk verk og vandað líf. Oft er jafnvel vinsælt að vera mátulega pólitískur í prédikuninni eða halda þrumandi skammaræður og lesa ákveðnum þjóðfélagshópum pistil- inn. Það getur verið býsna vinsælt og hækkað prédikarann í áliti hjá mörgum, ef hann aðeins gætir þess að verða ekki óþægilega persónulegur. Meðan við tökum skammirnar aðeins til sessunautar okkar, en ekki okkar sjálfra, þá erum við ánægð. Hann hafði aldeilis gott af að heyra þessi sannleikskorn, hann Jón og hún Sigga. Þetta kom vel á vondan! Slíkt tal er þó aldrei kristin prédikun, ekki ef krossinn vantar, kross Krists. Hvað sagði Páll ekki, er hann kom til Korintu frá Aþenu, þar sem hann hafði reynt að mæta spekingunum samtíðarinnar á þeirra eigin plani? 98
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.