Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1864, Qupperneq 16

Skírnir - 01.01.1864, Qupperneq 16
16 FKJETTIR. England. sem lengst milli skers og báru, en svo voldug og rík þjóí) sem Bretar eru, hættir þar sæmd sinni, er hún leggur ni&ur stórræfti, þó vib, jafnmaka sje um a& eiga. En hjer fór vonum fjærst, er tvö stórveldi voru til fylgis. Bretar þurfa nú af) gjöra bragarbót, enda eru nóg yrkisefnin, af) því til horfist. Eins og ú er vikib af) framan, dró heldur sundur mef) Eng- lendingum og Frökkum í pólska málinu, þegar fram í sótti; en þar gjörbist þó meir á, er Bretar töldu öll vandkvæbi á fyrirhugun keisarans um almennan höf&ingjafund í Parísarborg, og neikvæddu bobsbrjefi hans. Hefir heldur verif) stirt um vináttuna siban, og blöbum hvorutveggju hefir mef) köflum saman lent í gersakamál og önnur dylgjufull or&askipti. Russel er einkum kennt um, af) svo þvert var tekib uppástungu keisarans, og er sagt, af) Palmerston hafi eigi verif) fjarleitur samþykki, því bæbi hann og Clarendon lávar&ur kvefia samband vib Napóleon keisara bezt og hollastþó eigi væri fyrir afira sök en þá, af) me& því móti megi bezt sjá vi& honum. þingi Breta var sliti& 28. júlí og haf&i þar fari& allfri&sam- lega me& meginflokkunum (Tórýmönnum og Whiggum). Af ný- mælafjölda þeim, er hjer voru rædd og samþykkt, getum vjer a& eins um endursko&an ens mikla lagasafns Englendinga. Hún lýtur a& samdrætti laganna, og því, a& draga úr allt þa&, er seinni ákvar&anir e&ar aldarháttur hafa ónýtt e&a þoka& úr venju. A& þa& sje enginn hæg&arleikur a& átta sig i þessu völundarhúsi, má af því rá&a, a& lagarollan nær yfir 500— 600 ára tímabil og fyllir 43 þjettprentu& arkarbindi, en þar er i I þ millión lagagreina. Hróbjartur Peel byrja&i fyrstur á því, a& koma lögunum í saman- hengi, og lýsa úr gildi fyrnd og ónýt ummæli. Seinna var nefnd sett til a& endursko&a og draga þau saman í heildarbálka. Nefndin hefir unni& kappsamlega a& starfinu og rollan er nú yfirfarin frá fyrstu tímum til dau&a Karls annars. Verkib, e&a sýnishorn af því, var lagt fram og til umræ&u á þinginu. þ>a& mæltist vel fyrir og þó rollan væri stytt um helming, er þó svo til tali&, a& enn megi vinza svo úr og draga saman, aö öll lögin komist í 8 (^&rir ætla 4) bindi. — Ríkistekjurnar ur&u nokku& minni en i fyrra (yfir 70 mill. punda sterl.), en samt 2 mill. meiri en útgjöldin. En sá afgangur, þó hann í rauninni svara&i því, er dregiö var af kostna&i
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.