Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1864, Qupperneq 19

Skírnir - 01.01.1864, Qupperneq 19
Englaiul. FRJETTIIt. 19 svo vingott vib fíadama konung annan, a& þeim hafíii samizt vi6 hann um afsal landa, þá er honum var steypt frá völdum af þeim, er kunnu illa háttum Norburálfubúa og afskiptum. Sum blöb kenndu hjer Englendingum um völd, en slíkt er meb öllu ósannaö. J)ó Bretum sje ótamari höndin til vopnanna í Nor&urálfunni en öörum, eru þeir annarsta&ar harhir í horn aí> taka, er vih er aí) eiga villtar e&a hálfsiðafiar þjóðir. Nær þóttu þeir ganga á Jupan til að reka rjettar síns, er þeir skutu í bál borgina Kagosima; en þar búa 150 þúsundir manna. þetta varb útúr bótaheimtumáli, og munum vjer segja gjörr frá vexti þess í grein um Japan. — A Nýja Zealandi risu landsbúar (villiþjób) upp gegn Bretum, og gjörðu mesta geig því fólki er þar byggir af Norburálfu kyni, því fátt var hermanna í móti. Seinna fjekkst libskostur, og urbu hinir þá ab láta undan og ganga á hönd. Á norburjabri Indlands bryddi á óeirbum, en libsforingjum Breta tókst brátt ab bæla þær nibur. þó una Indar nú betur kjörum sínum eu fyrr, og stjórnin gjörir sjer mesta far um ab bæta hvern vanhag, er ab höndum ber. Ofa fje er varib til ab auka samgöngur og flutninga meb skurbum og járnbrautum, og til ab efla allt þab, sem til menntunar og þrifnabar heyrir. þab er, sem má, Bretum mjög til lofs lagt, hve hyggilega þeir fara ab vib lands- búa, er greinast talsvert ab trú og máli. Engra siburrt er þröngvab í neinu, en hvervetna beitt vægb og vinsamlegum fortölum. þó hafa Englendingar nú bannab meb lögum, ab brenna ekkjur lifandi vib útför bænda þeirra. Miklu fje er varib til alþýbuskóla, og er unglingum gefinn kostur á ab kynnast þar biblíunni. Mörgum ritum enskra skálda og fræbimanna er snúib á tungur landsbúa. þeir rita einkanlega á því máli, er nefnist Hindostansmál, en þab er málblendingur (mebfram úr semítisku tungukyni), er hefir skapazt eptir þann tíma, er Mahómetstrúarmenn brutust til valda á Indlandi. 1860 voru bækur og blöb prentabar á þessu máli í 46 prentsmibj- um. Annab mál er Hindimáiib, er líkist meir enni gömlu lands- tungu; en þetta mál þokar meir og meir fyrir hinu. Persneska er numin í æbri skólum, og ritum Persa títt snarab á Hindostansmál. I fræbiskólum og háskólum (t. d. háskólunum í Kalkútta og Bom- bay, fræbiskólanum í Delhi og fl.) er fornmál Inda (Sanskrít) og 2*
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.