Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1864, Qupperneq 55

Skírnir - 01.01.1864, Qupperneq 55
Sy/ssiand. FKJETTIR. 55 ingura jafnrjetti vií) kristna menn, og má furbu gegna, a& slíks skyldi svo lengi synjab í frjálsu landi. Af Gyíiingum eru ekki margir á Svisslandi, hjá því sem er í oíirum löndum, en flestir þeirra búa í Argaufylki. FylkisráðiB hafBi farib fram á aí) veita þeim full þegn- rjettindi, en því var hnekkt, er málií) kom til alþý&u atkvæ&a. þ>ví var þá skýrskotab til sambandsráBsins og þjóbarþingsins, en þar var því orbi á lokib, a& GyBingar skyldi hafa fullan rjett vií) aBra lands- búa bæBi í Argaufylki og annarstafear, en ef alþýba stæbi enn á móti, skyldi þeir hafa þann rjett, er heimilabur er abkomumönn- um, þeim er taka sjer bústaB í landinu, eptir þeim lögum, er sett voru 1850. Fylkisbúar gengu þá afe því, ab veita Gybingum fullan þegnarjett, en nefndu þó nokkurn frest á. Til Svisslands leita margir af öbrum löndum, er eigi eiga landvært heima. ÁriB sem leib höfBu þar bólfestu erlendir menn af) tölu 128,811. þýzkaland. Sambandsmálif) og þrætan vif Dani. Skapleg sameining allra þýzkra ríkja, völd og virbing þýzka- lands í NorBurálfunni og stjórnarfrelsi eru þrjú höfu&atribi, er í langan tíma hafa verib áhugamál ennar þýzku þjófsar. Mikib hefir veriB ritaB og enn meira rædt um þau mál á þingum og fundum, en þó eru þau svo skammt á veg komin til samþykkis, a& öllum þykir nú úrlausnum fjær en á&ur og ósýnt a& náist, fyrr en stórkostlegir atburbir þrýsta hluta&eigendum til aB láta af þrái og koma sjer saman. Öllum er kunnugur sá ágrein- ingur, er verib hefir me& stórveldunum, Austurríki og Prússlandi. Prússar hafa viljaf) stofna afhlutaf) ríkjasamband af norBurrikjum þýzkalands og þeim ríkjum, er vildi ganga til lags mef) þeim og hlita þeirra forustu. Austurríki hefir sta&if) á móti og sagt, ab þab drægi eigi af) eins til sundrungar, heldur öllu fremur til hnignunar, aB því skipti völd, hei&ur og frama ennar þýzku þjóBar; þar mef) hefir Austurríki sta&ifi fast á forysturjetti sínum í sambandinu og viljaf) tengja vi& þa& þaif lönd sín , er eigi hafa þýzkt þjó&erni e&ur hafa þa& a& minnstum hluta. Mi&ríkin og hin minniríki hafa, bori& ugg og ótta fyrir ofríki af beggja hálfu og reynt a& ver&a samrá&a til a& verja forræ&i sitt, ef á þyrfti a& halda (Wúrzborgar-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.