Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1864, Qupperneq 118

Skírnir - 01.01.1864, Qupperneq 118
118 FKJETTIR. Damnörk. á 79. aldursári. Hann var ávallt talinn mesti skörungur lendra manna í Danmörk, og jafnan enn tillagabezti, hvort sem hann mælti í ráSaneyti konungs eSur á þingum. Fyrir rausn og örlæti hafSi hann lof og alræmi umfram flesta, en ísland hefir mikils af notiS vib fann styrk, er hann i svo langan tíma hefir veitt bókmentafjelagi voru. Sviþjóð. Efniságrip: Um samfundi Norhurlandabúa; sambandssamningar m. fl. Laga- nýmæli og þingmál Járnbrautir og vegabætur. Fjárhagur m. fl. Bókafregn. Látnir menn. Öllum hefir mátt þykja meira en minna í efni um sam- dráttarhug NorSurlandahúa allt þa? árabil, er nær frá ríkistekju Oskars konungs (föSur Karls lðda) til vorra tíma. þessum konungi gazt vel aS því, er fundir og heimsóknir tókust meí stúdentum NorSurlanda og þa8 sagíi hann eitt sinn, er þeir fluttu honum kveíjur: (,hje?an af er þaS óhugsandi, a8 þjóSum Noríur- landa lendi saman í styrjöld”. A8 vísu er breitt á milli fjand- skapar og fóstbræíralags, en til þess hafa sjezt mörg merki á seinni árum, a8 þessar þjó8ir hafa dregizt til fjelagsskapar e8a fjelagsleitanar í mörgum greinum. Eigi bar minnst á þessu áriS sem lei<5. Danir og NorSmenn sóttu í maímán. hagfræSingafund i Gautaborg, og var þar rædt um, a8 ýmsum landshags og hagnaðar- málum yröi skipah a8 einingarhætti fyrir öll NorSurlönd. þar var t. d. þingað um peningasláttur og verölag, um póstsamgöngur og hraSfrjettasendingar, um stikur vogir og mæla, um toll-lög og fl. jþessh. J>a8 fannst á öllum umræSum, a8 menn kusu sem hráíast samkomulag og samneyti í þessum efnum. Reyndar er þa8 au8vita8, a8 fleira þarf milli a8 fara, á8ur en slíkar hreyt- ingar ver8i lögleiddar, en orSin eru til alls fyrst, og sumt er svo vaxi8, a8 eigi þyrfti lengi a8 bí8a. Sí8ar komu menn frá Svíþjó? og Noregi til fjenaSarsýningar á landhúnaSarfundinum í Ó8insvje, en Danir sóttu aptur ájþekkan fund me8 Svíum í Helsingjahorg. J>ar var konungur Svía og bræður hans. J>á var enn sóttur frá öllum ríkjunum samt Náttúrufræðingafundur í Stókkhólmi (í júlí)
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.