Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1864, Qupperneq 122

Skírnir - 01.01.1864, Qupperneq 122
122 FRJETTIR. Svíþjóð. herliSiS varS að fara til og stökkva hávaSaflokkunum á dreif; en lýíurinn e<5a skríllinn hafSi grýtt inn um hallarglugga Mander- ströms me8 miklu ópi og vaiiS honum óþvegin or8 fyrir bleySi og aSrar ódyggíiir. — þess her að geta, aS fjöldi fyrirliSa og annara manna af Svíum hafa sjálfboSa gengiíi í li? Dana og sýnt drengilega framgöngu, en viS meiri raun var þó búizt um full- tingiS handan yíir SundiS fyrir skemmstu, og er Dönum jjaí eigi láandi J)ó jjeim bætti, aS í vanda skyldi vin reyna. A ríkisjjingi Svía voru rædd mörg merkileg laganýmæli. Vi8 aSalbreytingu þingskapanna var eigi hreift í þetta skipti, en hiS nýja frumvarp skal lagt til umræSu á næsta fingi. Lengi var setið yfir enum nýju hegningariögum, og hafa þau J)ó átt langan undirbúning. .(Hegningabálkur” Svía er frá 1734, og er í 61 kap- itula. í honum er kvefcið hart a7i um flest lagabrot, sem von er á frá feim tímum, enda er 27 kapitulum fyrir löngu vikiS úr venju. Gustav 3. tók fyrstur til a7 draga úr lögunum (af tók hegningu fyrir hindurvitni e7a galdur, fækkaSi dauíasökum, og svo frv.). 1811 var sett nefnd til a8 semja frumvörp til breyt- inga, en J>ær lutu flestar a?) vægari fyrirmælum. 1844 voru en nýju e8a breyttu lög borin upp í heilu lagi, en svo fór á tveimur jþingum, að eigi fjekkst samþykki. 1853 var ráSiS, a8 ræ8a lögin í köflum og var fyrst tekiS til á þjófnaSi, hvinnsku og ránum; jþá voru vandar- og svipu-högg aftekin, en í jjeirra sta8 sett betrun- arerfiíi og varShald. Einnig var samþykkt, a8 dómendur mættu haga uppsögu eptir málavöxtum. J>a8 kalla Svíar víSáttulög e0a VíSáttureglu (latitudesystem). A næsta þingi var rædt um svik og falsan; þá var vatns- og brauSföstu breytt í bætur; 1861 um mor8, dráp og meiSingar e8a misþyrmingar. Nú bar stjórnin upp öll lögin samt, en nefndin stakk enn upp á ýmsu til úrdráttar og vægðar. þjófur skyldi sá, er stæli 15 dala veröi (7£ a8 dönsku lagi), hvinn sá, er minna tæki (frumvarpiS haf'Si tekiS til 5); í ólifismálum skyldi og vi8 höf8 ví8átturegla; hjúskaparmál skyldi eigi sækja af landslaga hálfu, heldur þa8 hjóna, er fyrir órjettin- um yrSi; og fl. þessh. í bændadeildinni var rá8i8, a8 nema líf- lát úr lögum, en þa8 var fellt af deildum lendra manna og klerka. Lendir menn játu8u, a8 afnám þeirrar hegningar væri a8 vísu
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.